Bokmålsordboka
laurbær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et laurbær | laurbæret | laurbær | laurbæralaurbærene |
Opphav
fra latin , av laur-, av laurus ‘laurbærtre’Betydning og bruk
- eviggrønt prydtre med læraktige blad;Laurus nobilis
- blåsvart steinfrukt av laurbær (1)
Faste uttrykk
- hvile på sine laurbærta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner