Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
620 treff

Bokmålsordboka 330 oppslagsord

mæle 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mæli; av mål (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke med rustent mæle
  3. i sammensetninger: ord, tale

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyse årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue
Artikkelside

lun

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som logn (2

Betydning og bruk

  1. skjermet mot vær og vind;
    i ly
    Eksempel
    • en lun krok;
    • det er lunere her
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger lunt til
  2. passelig varm;
    Eksempel
    • lune vinder;
    • en lun strikkegenser
  3. stillferdig og morsom;
    Eksempel
    • et lunt smil;
    • hun har en lun humor;
    • han er en lun kar
    • brukt som adverb:
      • snakke lunt
Artikkelside

lydbånd, lydband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: magnetbånd til å ta opp og lagre lyd;
del av filmstrimmel med optisk eller magnetisk lydopptak
Eksempel
  • snakke inn på lydbånd;
  • ta opp noe på lydbånd
Artikkelside

hogge i

Betydning og bruk

snakke hardt og brått;
Se: hogge
Eksempel
  • han hogde i så vi hoppet i stolene
Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

kakle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. særlig om høns: gi fra seg en skrattende lyd
  2. snakke høyt og skingrende
    Eksempel
    • de kaklet og skrek i munnen på hverandre
Artikkelside

forsnakke seg

Betydning og bruk

si noe annet enn en mente å si;
si for mye;
Eksempel
  • hun forsnakket seg overfor velgerne;
  • være redd for å forsnakke seg
Artikkelside

norsktalende

adjektiv

Betydning og bruk

som kan snakke norsk
Eksempel
  • en norsktalende tolk
Artikkelside

nøytral

adjektiv

Opphav

fra latin, av neuter ‘ingen av to’; jamfør nøytrum

Betydning og bruk

  1. som ikke tar parti;
    upartisk
    Eksempel
    • holde seg nøytral;
    • Sverige var nøytralt under siste verdenskrig
  2. som holdes utenfor en strid eller motstridende interesser
    Eksempel
    • nøytralt område;
    • nøytralt farvann
  3. som det ikke er strid eller uenighet om
    Eksempel
    • snakke om nøytrale emner
  4. som ligger midt mellom to ytterpunkter
    Eksempel
    • en nøytral betegnelse;
    • en nøytral farge
  5. i kjemi: uten syre- eller baseegenskaper
    Eksempel
    • nøytrale løsninger
  6. i grammatikk: som er eller hører til nøytrum (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 290 oppslagsord

målemne

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

sak som ein skal snakke om eller avgjere
Døme
  • bere fram målemnet sitt
Artikkelside

mumle

mumla

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mule (1

Tyding og bruk

snakke lågt og utydeleg;
mulle
Døme
  • stå og mumle for seg sjølv;
  • resten av svaret mumla han berre;
  • mumle i skjegget
Artikkelside

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk
Artikkelside

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare
Artikkelside

naturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. instinktiv, medfødd
    Døme
    • ein naturleg trong til sjølvhevding
  2. som høyrer til, som er eller som hender i samsvar med naturen;
    utan ytre inngrep;
    ofte til skilnad frå kunstig (1)
    Døme
    • naturlege grenser;
    • døy ein naturleg død;
    • naturleg farge
  3. Døme
    • naturleg nok;
    • det er berre naturleg at du lengtar heim
  4. som svarer til naturen eller røynda
    Døme
    • eit portrett i naturleg storleik
  5. som ikkje er tilgjort;
    uanstrengd, ekte, likefram
    Døme
    • vere naturleg og avslappa;
    • snakke heilt naturleg på radio

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)
  • naturlege tal
    positive (4, heile tal som vi bruker å telje med, som 1, 2, 3 osv., av og til medrekna 0
Artikkelside

nedsnakking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å snakke nedsetjande om noko eller nokon
Døme
  • ho er lei av nedsnakkinga av studentmiljøet
Artikkelside

framsnakking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å snakke positivt om noko eller nokon;
til skilnad frå baksnakking og nedsnakking
Døme
  • framsnakking av kommunen;
  • han oppfordra til ros og framsnakking
Artikkelside

nedsnakke

nedsnakka

verb

Tyding og bruk

snakke nedsetjande om noko eller nokon;
kritisere
Artikkelside

baksnakking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å snakke nedsetjande om nokon som ikkje er til stades;
til skilnad frå framsnakking
Døme
  • du treng ikkje spreie baksnakking og rykte vidare
Artikkelside

nedsetjande, nedsettande

adjektiv

Tyding og bruk

som er fornærmande, sårande og respektlaus
Døme
  • kome med nedsetjande karakteristikkar
  • brukt som adverb:
    • snakke nedsetjande om nokon
Artikkelside
Side 8 av 33