Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
309 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
rørsle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
røre
(
3
III)
Betydning og bruk
bevegelse, virksomhet
;
strømning
(2)
Eksempel
de store
rørslene
i tiden
Artikkelside
rørlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
røre
(
2
II)
Betydning og bruk
som kan røres
eller
flyttes
;
som ikke er bundet
Eksempel
rørlige deler
Faste uttrykk
rørlig gods
løsøre
rørlig kapital
som kan disponeres fritt
;
jamfør
binde kapital
Artikkelside
rørig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
røre
(
2
II)
Betydning og bruk
i full vigør
;
frisk, rask
Eksempel
være frisk og
rørig
Artikkelside
rør
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
røre
(
3
III)
Betydning og bruk
tull
(
3
III
, 1)
,
tøys
;
vrøvl
Eksempel
sludder og
rør
;
snakke rør
Artikkelside
rote
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
róta
Betydning og bruk
grave
(
2
II)
,
kare
(
2
II)
Eksempel
grisen
roter
i jorda
;
rote
i veska etter noe
;
rote
opp noe
gjøre uryddig, lage
rot
(
2
II)
Eksempel
ikke rot i mine saker!
rote
seg opp i ubehageligheter
Faste uttrykk
rote sammen
røre, blande sammen
Artikkelside
pannekake
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
panne
(
1
I)
Betydning og bruk
tynn kake laget av røre av mel, egg og melk og stekt i panne
Eksempel
flat som en
pannekake
Artikkelside
forstyrre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘røre opp i noe’
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet
beslektet
med
styr
(
1
I)
Betydning og bruk
bry
(
2
II
, 1)
,
uroe
(1)
Eksempel
kan jeg få
forstyrre
deg litt?
hysj, ikke forstyrr meg!
bringe uorden i
;
skiple
,
forvirre
Eksempel
forstyrre
balansen
;
gripe
forstyrrende
inn i samtalen
brukt som adjektiv
et forstyrrende element
Artikkelside
folkeliv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
levemåte hos vanlige folk
Eksempel
skildre
folkelivet
liv og røre av mye folk
Eksempel
et yrende
folkeliv
Artikkelside
fastnaglet
,
fastnagla
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er naglet fast i noe
i overført betydning
: som ikke kan røre seg
Eksempel
hun ble stående
fastnaglet
Artikkelside
eggerøre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
røre
(
1
I)
Betydning og bruk
matrett av vispede egg (med vann, melk
eller lignende
) rørt sammen over svak varme
Eksempel
servere spekemat med eggerøre
Artikkelside
Nynorskordboka
222
oppslagsord
kreke
kreka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krake
(
3
III)
og
krok
, opphavleg ‘krumme seg’
Tyding og bruk
gå eller røre seg seint
;
slepe seg fram
;
krype, kravle, krabbe
Døme
kreke seg opp trappa
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
liv og røre
Tyding og bruk
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
;
Sjå:
liv
,
røre
Døme
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
Artikkelside
liv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líf
;
samanheng
med
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leve
;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
halde liv i noko
;
redde livet
;
risikere liv og lemer
;
ta livet av nokon
;
ta sitt eige liv
;
kjempe for livet
;
ta livet med ro
;
bøte med livet
;
det står om livet
;
det gjeld livet
;
det er livet om å gjere
;
livet går vidare
;
er det liv på Mars?
livleg rørsle
eller
verksemd
;
livskraft, energi, iver
Døme
eit yrande liv
;
det var liv og røre på torget
;
det er så mykje liv i kattungane
;
etter ein kvil kom det liv i dei att
;
skildringa var full av liv
levetid
Døme
eit langt liv
;
bu på same plassen heile livet
;
det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på
;
livsform
Døme
eit roleg liv
;
leve sitt eige liv
;
eit liv i fattigdom
;
livet i gamle dagar
;
livet på moen
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
det praktiske livet
som etterledd i ord som
arbeidsliv
kjensleliv
næringsliv
moro, leven
Døme
er det noko liv i byen?
noko som lever
;
levande skapning
Døme
det var ikkje eit liv å sjå
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
ha von om eit æveleg liv
;
i det neste livet
kropp
Døme
få ein skrekk i livet
;
har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp
;
midje
Døme
vere lang i livet
;
smal om livet
;
ta nokon rundt livet
;
buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
få litt mat i livet
livmor
Døme
barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen
;
livstykke på klesplagg
Døme
bunaden har svart stakk og raudt liv
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live
;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere
;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live
;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
døy, omkome
setje til livs
ete og drikke
;
fortære
setje ut i livet
setje i verk
;
realisere ein plan
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
vere fare for at nokon kan døy
det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att
;
aksjonen vakna til live
;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig
;
ha ei framtid
;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
ynskje eller prøve å ta livet av
han hadde mange fiendar som ville han til livs
få slutt på
det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
kjøkenmaskin
,
kjøkkenmaskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elektrisk maskin brukt til matlaging, til dømes til å røre, elte og male med
;
jamfør
miksar
(1)
Døme
kjøkenmaskin
med kjøtkvern
;
elt deigen i kjøkenmaskina
Artikkelside
kvervle
kvervla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvirfla
Tyding og bruk
røre eller snu seg i kvervlar
;
kverve
(
2
II
, 1)
Døme
vinden kvervlar mellom husa
brukt som adjektiv:
den kvervlande straumen
setje i kvervelrørsle
Døme
bilane kvervlar opp støv
Artikkelside
kontingent
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
,
frå
latin
, av
contingere
‘røre ved, vedkome’
;
jamfør
kontakt
Tyding og bruk
tilskot til eit felles føretak
Døme
betale kontingenten til laget
samling av personar
;
gruppe
Døme
den norske kontingenten til SN-styrkane
Artikkelside
kontakt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
contingere
‘røre ved’
Tyding og bruk
det å kome borti eller røre ved noko
;
nært samband
Døme
ha kontakt med underlaget
;
personleg kontakt mellom lærar og elev
;
knyte kontaktar i nærmiljøet
;
ta kontakt med nokon
som etterledd i ord som
augekontakt
hudkontakt
person ein har
kontakt
(1)
med
Døme
få hjelp av kontaktane sine
innretning for uttak av elektrisk straum
Døme
setje støpselet i kontakten
som etterledd i ord som
jordingskontakt
stikk-kontakt
Artikkelside
katatonisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er stiva av
katatoni
som er ute av stand til å røre seg
;
stivna
Døme
han sat med eit katatonisk blikk
;
ho var katatonisk av sorg
Artikkelside
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
2
II
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
2
II
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
2
II
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 23
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100