Avansert søk

309 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

rørsle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av røre (3

Betydning og bruk

bevegelse, virksomhet;
Eksempel
  • de store rørslene i tiden

rørlig

adjektiv

Opphav

av røre (2

Betydning og bruk

som kan røres eller flyttes;
som ikke er bundet
Eksempel
  • rørlige deler

Faste uttrykk

rørig

adjektiv

Opphav

av røre (2

Betydning og bruk

i full vigør;
frisk, rask
Eksempel
  • være frisk og rørig

rør 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av røre (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • sludder og rør;
  • snakke rør

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noe
  2. gjøre uryddig, lage rot (2
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre, blande sammen

pannekake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av panne (1

Betydning og bruk

tynn kake laget av røre av mel, egg og melk og stekt i panne
Eksempel
  • flat som en pannekake

forstyrre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Eksempel
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element

folkeliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. levemåte hos vanlige folk
    Eksempel
    • skildre folkelivet
  2. liv og røre av mye folk
    Eksempel
    • et yrende folkeliv

fastnaglet, fastnagla

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er naglet fast i noe
  2. i overført betydning: som ikke kan røre seg
    Eksempel
    • hun ble stående fastnaglet

eggerøre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør røre (1

Betydning og bruk

matrett av vispede egg (med vann, melk eller lignende) rørt sammen over svak varme
Eksempel
  • servere spekemat med eggerøre

Nynorskordboka 222 oppslagsord

kreke

kreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med krake (3 og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;
slepe seg fram;
krype, kravle, krabbe
Døme
  • kreke seg opp trappa

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokonhalde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vindenlive, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok hangreip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bokikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakkenflyet landar;
    • dei tok land lengst mot nordnådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårlegnår dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over ristaklemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene)røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuldgifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven fråsjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta formfå, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappesjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til nokogjere;
    • ta ein operasjonbli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mållese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eldfate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek avetter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje

liv og røre

Tyding og bruk

livleg verksemd;
høg aktivitetet;
Sjå: liv, røre
Døme
  • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
  • det er liv og røre på stranda

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    døy, omkome
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    setje i verk;
    realisere ein plan
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs

kjøkenmaskin, kjøkkenmaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk maskin brukt til matlaging, til dømes til å røre, elte og male med;
jamfør miksar (1)
Døme
  • kjøkenmaskin med kjøtkvern;
  • elt deigen i kjøkenmaskina

kvervle

kvervla

verb

Opphav

norrønt hvirfla

Tyding og bruk

  1. røre eller snu seg i kvervlar;
    Døme
    • vinden kvervlar mellom husa
    • brukt som adjektiv:
      • den kvervlande straumen
  2. setje i kvervelrørsle
    Døme
    • bilane kvervlar opp støv

kontingent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk, frå latin , av contingere ‘røre ved, vedkome’; jamfør kontakt

Tyding og bruk

  1. tilskot til eit felles føretak
    Døme
    • betale kontingenten til laget
  2. samling av personar;
    gruppe
    Døme
    • den norske kontingenten til SN-styrkane

kontakt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av contingere ‘røre ved’

Tyding og bruk

  1. det å kome borti eller røre ved noko;
    nært samband
    Døme
    • ha kontakt med underlaget;
    • personleg kontakt mellom lærar og elev;
    • knyte kontaktar i nærmiljøet;
    • ta kontakt med nokon
  2. person ein har kontakt (1) med
    Døme
    • få hjelp av kontaktane sine
  3. innretning for uttak av elektrisk straum
    Døme
    • setje støpselet i kontakten

katatonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stiva av katatoni
  2. som er ute av stand til å røre seg;
    stivna
    Døme
    • han sat med eit katatonisk blikk;
    • ho var katatonisk av sorg

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til