Nynorskordboka
drepe
drepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å drepaå drepe | drep | drap | har drepe | drep! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
drepen + substantiv | drepe + substantiv | den/det drepne + substantiv | drepne + substantiv | drepande |
Opphav
norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; same opphav som treffeTyding og bruk
- ta livet av
Døme
- drepe nokon med kniv;
- bli drepen i trafikken
- som substantiv:
- det blir meldt om mange drepne og såra i kampane
- ta knekken på;
Døme
- drepe gleda;
- drepe lysta;
- drepe alle kjensler
Faste uttrykk
- drepe ned
- ta livet av mange, alle, på ein gong;
slakte - òg: bli kvitt
- ein billig måte å drepe ned ugras på
- drepe segta livet sitt; miste livet; røyne seg for hardt