Nynorskordboka
midje
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei midje | midja | midjer | midjene |
Opphav
norrønt miðr; samanheng med mid-Tyding og bruk
midtre, smal del av menneskekroppen;
Døme
- vere smal om midja;
- beltet ligg stramt rundt midja