Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1637 treff

Bokmålsordboka 715 oppslagsord

overflatisk, overfladisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite grundig
    Eksempel
    • ha et overflatisk kjennskap til et emne;
    • han er svært overflatisk
  2. som hører til, fins i overflaten
    Eksempel
    • overflatiske lesjoner
Artikkelside

luggerseil, luggersegl

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk lugsail, opprinnelig ‘lite seil som blir heist med et rykk’

Betydning og bruk

trapesformet råseil
Artikkelside

luftig

adjektiv

Opphav

av luft; jamfør -ig

Betydning og bruk

  1. som har god tilgang på luft;
    Eksempel
    • poteter skal oppbevares mørkt og luftig;
    • et stort og luftig rom
  2. som minner om luft;
    Eksempel
    • være luftig kledd;
    • luftige gardiner;
    • sukkerbrødet ble høyt og luftig;
    • en luftig sufflé
  3. overflatisk, lite konkret
    Eksempel
    • luftige planer;
    • luftige spekulasjoner
Artikkelside

lommetørkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite tørkle, særlig til å pusse nesen med
Artikkelside

lommeduk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite tørkle, særlig til å pusse nesen med;
Artikkelside

lommespeil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite speil som kan ligge i en lomme eller en veske
Artikkelside

lugger

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

lite fartøy med luggerseil
Artikkelside

lugar

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk ‘plass, rom’; samme opprinnelse som lokale

Betydning og bruk

  1. lite oppholds- og soverom på båt
  2. større oppholdsrom eller salong på skip, særlig passasjerfartøy
Artikkelside

lommeformat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

format som passer til en lomme;
svært lite format
Eksempel
  • en ordbok i lommeformat
Artikkelside

hav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt haf; trolig beslektet med heve

Betydning og bruk

  1. (naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
    Eksempel
    • på hav og land;
    • dra ut på åpne havet;
    • opprørt hav
  2. (større) innsjø med saltvann;
  3. stor mengde
    Eksempel
    • et hav av folk;
    • ha et hav av tid

Faste uttrykk

  • de sju hav
    verdenshavene
    • seile på de sju hav
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
  • havets sølv
  • himmel og hav!
    utrop som betegner overraskelse
    • himmel og hav for et vær!
  • hopp i havet!
    uttrykk som betegner overraskelse
    • hopp i havet for en nyhet!
  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • ikke en sjanse i havet
    helt uten sjanser
  • kul i havet
    helt umulig
  • meter over havet
    høyde over havet, målt i meter;
    forkortet moh.
    • toppen av fjellet er 643 meter over havet;
    • toppen er 477 meter over havet
  • meter under havet
    dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter;
    forkortet muh.
    • tunnelen går 260 meter under havet
  • svart hav
    uten fisk
  • til havs
    ut eller ute på havet
    • fiskebåtene dro til havs;
    • de er langt til havs
Artikkelside

Nynorskordboka 922 oppslagsord

lugar

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk ‘plass, rom’; same opphav som lokale

Tyding og bruk

  1. lite opphalds- og soverom på eit skip
    Døme
    • sove i lugaren
  2. større opphaldsrom, salong på skip, særleg passasjerfartøy
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

med brei penn

Tyding og bruk

med få detaljar;
lite nøyaktig;
unyansert;
Sjå: penn
Døme
  • uttale seg med brei penn
Artikkelside

peanøtt

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk pea ‘ert’

Tyding og bruk

  1. plante i erteblomsterfamilien med underjordiske belger med tjukke vegger og to store frø;
    Arachis hypogaea
  2. frø av peanøtt (1), mellom anna nytta i matlaging og som snacks
    Døme
    • ein pose salte peanøtter
  3. i fleirtal: noko svært lite eller uviktig
    Døme
    • for rederiet var 20 millionar berre peanøtter
Artikkelside

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. skrivereiskap med blekk
    Døme
    • ho har alltid med seg skriveblokk og penn
  2. måte å skrive på
    Døme
    • føre ein god penn;
    • ho har klare meiningar og ein skarp penn;
    • han skildra hendinga med ein glitrande penn
  3. Døme
    • bladet har gode pennar

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med brei penn
    med få detaljar;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • uttale seg med brei penn
  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn
Artikkelside

peparkakehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bakverk forma som eit lite hus, med tak og vegger av peparkake og dekorert med melis og godteri
Artikkelside

pen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med fin og tiltalande utsjånad;
    velstelt
    Døme
    • den penaste guten i klassa;
    • ho vaks seg pen og tiltrekkjande;
    • ta på seg ei pen jakke;
    • vere rein og pen;
    • den pene hagen
  2. om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
    Døme
    • vente på pent vêr
  3. aktverdig, respektabel;
    Døme
    • bu i eit pent strøk
    • brukt som adverb:
      • te seg pent
  4. rosande, venleg
    Døme
    • få pen omtale;
    • ein pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om nokon
  5. varsam;
    roleg og kontrollert
    Døme
    • pen køyring i rushtrafikken
    • brukt som adverb:
      • køyre pent;
      • dei tok tapet pent
  6. rikeleg;
    tilfredsstillande;
    bra, god
    Døme
    • ei pen forteneste;
    • ta ein pen eksamen
  7. brukt som adverb: utan vilkår
    Døme
    • ho vart pent nøydd til å gå
  8. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • dei gjorde pent lite for å stanse krigen
Artikkelside

oskefat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lita skål eller lite fat til å ha oske frå sigarettar eller liknande på;
Artikkelside

oskebeger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lita skål eller lite fat til å ha oske frå sigarettar eller liknande på
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘spiss, pigg’

Tyding og bruk

  1. punkt, lite merke, liten rund flekk
    Døme
    • grønt tøy med kvite prikkar i;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over;
    • vi såg hytta som ein prikk langt borte
  2. form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
    Døme
    • få prikkar i førarkortet;
    • han fekk mange prikkar i rebusløpet;
    • få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
  • på ein prikk
    nøyaktig, heilt og fullt
    • han liknar faren på ein prikk;
    • det stemmer på ein prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • dørene er på prikken like;
    • på prikken klokka åtte
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside
Side 8 av 93