Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
306 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

teskje, teskei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje (for eksempel til å røre i te eller kaffe med)
  2. som måleenhet: 5 ml (medisin, matlaging)
    Eksempel
    • en ts kanel
  3. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • få inn med teskje
    måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
  • gi inn med teskje
    måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside

tast

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin taxare ‘røre hardt ved’

Betydning og bruk

knapp eller tangent på musikkinstrument, skrive- eller regnemaskin eller lignende
Artikkelside

taktil

adjektiv

Opphav

fra latin ‘som en kan røre ved’

Betydning og bruk

som oppfattes gjennom følesansen, ved berøring
Artikkelside

tabu 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk taboo fra polynesisk ‘hellig, forbudt’

Betydning og bruk

  1. forbud mot bestemte handlinger eller mot å nevne eller røre visse mennesker, dyr eller ting
    Eksempel
    • høvdingen var omgitt av tabuer
  2. noe som omfattes av tabu (1, 1), tabuemne
Artikkelside

surr 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. svak dur, summende lyd
    Eksempel
    • surr av insekter;
    • høre surr av stemmer
  2. Eksempel
    • surr i regnskapet;
    • det er bare surr og rot med den karen;
    • det gikk i surr for meg
Artikkelside

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr, betydning 4 etter engelsk string

Betydning og bruk

  1. utspent snor eller metalltråd
    Eksempel
    • buestreng, felestreng, klokkestreng, løypestreng
    • i overført betydning:
    • stemning, følelse
      • slå, spille på de nasjonale strengene;
      • røre ved de romantiske strengene i en
  2. tråd- eller snorlignende del av noe
    Eksempel
    • navlestreng, ryggstreng
  3. tynn stråle
    Eksempel
    • etter tørken var fossen bare en tynn streng
  4. i edb: rekke av tegn som behandles som en enhet

Faste uttrykk

  • spille på mange strenger
    være allsidig
Artikkelside

skje 1, skei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skeið

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
    Eksempel
    • spiseskje, teskje, sauseskje
  2. innhold, det som rommes i en skje (1, 1)
    Eksempel
    • en skje tran
  4. sluk (1 formet som et buet blad

Faste uttrykk

  • gi inn med skjeer
    lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
  • ta skjeen i en annen hånd
    forandre seg helt, ta seg sammen
Artikkelside

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘liten ring’, av circus ‘krets’

Betydning og bruk

  1. (plan figur som begrenses av en) krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
    Eksempel
    • røre, forstyrre ens sirkler – (etter Arkimedes) forstyrre en i noe en er svært opptatt med, komme inn på ens enemerker;
    • en (v)ond sirkel – det at to (eller flere) uheldige forhold, symptomereller lignendeforverrer hverandre
  2. Eksempel
    • de stod i en sirkel
  3. Eksempel
    • ferdes i de høyere sirkler – i fornemme kretser;
    • lesesirkel, studiesirkel
Artikkelside

rørsle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av røre (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • de store rørslene i tiden
Artikkelside

rørlig

adjektiv

Opphav

av røre (2

Betydning og bruk

som kan røres eller flyttes;
som ikke er bundet

Faste uttrykk

  • rørlig gods
    løsøre
  • rørlig kapital
    som ikke er bundet, som kan disponeres fritt
Artikkelside

Nynorskordboka 221 oppslagsord

olboge 2

olboga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av olboge (1

Tyding og bruk

støyte eller slå med olbogen
Døme
  • målvakta vart olboga ned

Faste uttrykk

  • olboge seg
    • røre eller flytte på med olbogen;
      bane seg veg
      • olboge seg fram til disken
    • arbeide sterkt for å kome seg fram;
      gjere karriere
      • ho olboga seg inn i styret
Artikkelside

lede seg

Tyding og bruk

røre seg;
Sjå: lede
Døme
  • eg høyrer noko ledar seg
Artikkelside

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

kretse

kretsa

verb

Tyding og bruk

  1. røre seg i ring;
    Døme
    • ørna kretsa over hovuda våre
  2. i overført tyding: stadig vende attende til og vere oppteken av
    Døme
    • tankane kretsa om det forbodne
Artikkelside

krele

krela

verb

Opphav

jamfør islandsk kræla ‘røre på seg’

Tyding og bruk

  1. røre seg jamt og seint;
    krype ikring
    Døme
    • ormen krela seg ned i grøfta
  2. Døme
    • det krelar av små kryp;
    • ungane krela rundt på plassen
Artikkelside

krinse

krinsa

verb

Tyding og bruk

  1. røre seg i krins;
    gå i ring;
    Døme
    • fuglen krinsa kring reiret
  2. i overført tyding: stadig vende attende til og vere oppteken av
    Døme
    • tankane krinsa omkring eksamen
Artikkelside

kreke

kreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med krake (3 og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;
slepe seg fram;
krype, kravle, krabbe
Døme
  • kreke seg opp trappa
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside

liv og røre

Tyding og bruk

livleg verksemd;
høg aktivitetet;
Sjå: liv, røre
Døme
  • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
  • det er liv og røre på stranda
Artikkelside

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    døy, omkome
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    setje i verk;
    realisere ein plan
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
Side 7 av 23