Nynorskordboka
lirke
lirka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lirkaå lirke | lirkar | lirka | har lirka | lirk!lirka!lirke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lirka + substantiv | lirka + substantiv | den/det lirka + substantiv | lirka + substantiv | lirkande |
Opphav
norrønt liða ‘lempe, stelle’; samanheng med lede og likkeTyding og bruk
- lee varleg på noko som sit fast eller er vanskeleg å få på plass
Døme
- lirke seg laus;
- ho lirkar nøkkelen inn i låsen;
- han lirka lysrøyret på plass
- i overført tyding: få fram med list og lempe
Døme
- lirke og lure;
- dei fekk lirka sanninga ut av han