Bokmålsordboka
skje 1, skei
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skei | skeien | skeier | skeiene |
| en skje | skjeen | skjeer | skjeene | |
| hunkjønn | ei/en skei | skeia | skeier | skeiene |
| ei/en skje | skjea | skjeer | skjeene | |
Opphav
norrønt skeiðBetydning og bruk
Faste uttrykk
- ta skjeen i en annen håndforandre seg helt, ta seg sammen