Avansert søk

376 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

elfenbeinstårn, elfenbenstårn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter fransk tour d’ivoire, først brukt av kritikeren C.A. Sainte-Beuve, 1804–1869

Betydning og bruk

opphøyd isolasjon fra omverdenens problemer
Eksempel
  • dikterens elfenbeinstårn;
  • leve i sitt elfenbeinstårn

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet

feie for egen dør

Betydning og bruk

ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre;
Se: dør, feie
Eksempel
  • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
  • fei for din egen dør!

nøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne eller lukke en lås med
    Eksempel
    • nøkkelen står i døra;
    • klirre med nøklene
  2. redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
  3. i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
    Eksempel
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
    Eksempel
    • vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
    • nøkkelen til et kodesystem;
    • nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
  6. i musikk: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
  7. veiledning for arkivsystem

hvine, kvine

verb

Opphav

norrønt hvína

Betydning og bruk

gi en høy, gjennomtrengende lyd
Eksempel
  • hvine av fryd;
  • stormen hviner utenfor;
  • kulene hviner om ørene;
  • først hvinte det i bremser, og så smalt det

Faste uttrykk

  • gå så det hviner
    gå svært godt
    • salget går så det hviner

gi noen lillefingeren

Betydning og bruk

gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer;
Eksempel
  • når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav

lillefinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytterste, minste finger på en hånd
Eksempel
  • høyre lillefinger;
  • lillefingeren er ved siden av ringfingeren

Faste uttrykk

  • gi noen lillefingeren
    gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer;
    jamfør gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    • når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav
  • gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer
  • tvinne/snurre noen rundt lillefingeren
    få noen til å gjøre hva det skal være;
    herse med noen
    • selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren

lande 1

verb

Opphav

av land (1

Betydning og bruk

  1. komme ned på bakken (eller vannoverflaten) fra lufta
    Eksempel
    • flyet har landet;
    • ørnen landet på hustaket;
    • lande på alle fire
  2. komme inn til land fra sjøen
    Eksempel
    • Leiv Eiriksson landet i Vinland
  3. i overført betydning: komme i normal sinnstilstand etter en sterk opplevelse
    Eksempel
    • først nå har hun landet etter VM-gullet
  4. i overført betydning: komme fram til (noe abstrakt);
    ende
    Eksempel
    • vi landet på forslaget fra komitélederen
  5. føre ned på bakken (eller vannoverflaten) fra lufta
    Eksempel
    • piloten landet flyet trygt
  6. føre i land fra fartøy;
    Eksempel
    • forbud mot å lande fangsten utenlands
  7. i overført betydning: sikre seg;
    Eksempel
    • arbeide hardt for å få landet avtalen

lagseier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • historisk lagseier i turn
  2. seier som et resultat av at alle på laget har bidratt
    Eksempel
    • dette var først og fremst en lagseier

i.e.

forkorting

Opphav

av latin id est ‘det er’

Betydning og bruk

forkorting for det er eller det vil si
Eksempel
  • det som lokker, er først og fremst målet, i.e. pengene

Nynorskordboka 187 oppslagsord

nøkkel, nykel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill, jamfør lykel

Tyding og bruk

  1. reiskap til å låse opp eller att ein lås med;
    Døme
    • setje nøkkelen i døra og vri han om;
    • klirre med nøklane
  2. reiskap til å dreie, trekkje opp eller justere noko med
  3. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført tyding: noko som gjev forklaring eller løysing på noko gåtefullt eller innvikla
    Døme
    • vitskapen kan gje oss nøkkelen til denne gåta;
    • nøkkelen til ein kode;
    • fordele ministerpostane etter ein nøkkel;
    • bestemme planter med ein nøkkel
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
  6. i musikk: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
  7. rettleiing for arkivsystem

lysnett, ljosnett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lys (1

Tyding og bruk

  1. nett (1, 5) av leidningar som fører elektrisitet ut til forbrukarar
    Døme
    • først i 1950 vart garden kopla til lysnettet
  2. nett (1, 1) med små elektriske lys, brukt som dekorasjon på buskar, små tre, terrasserekkverk eller liknande
    Døme
    • lyse opp hagen med lysnett til jul

når 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit tidspunkt i framtida;
    så snart som, på det tidspunktet da
    Døme
    • når ho døyr, tek sonen over;
    • eg kjem når eg har vaska koppane
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko hender ofte eller er vanleg;
    kvar gong, så ofte som
    Døme
    • når eg er i byen, går eg alltid på kino;
    • han vart irritert når studentane kom for seint til førelesinga
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    ettersom, sidan
    Døme
    • når du ikkje vil, får det vere;
    • når du ikkje øver, blir du heller ikkje betre
  4. innleier ei leddsetnings som uttrykkjer vilkår;
    dersom, viss
    Døme
    • når eg først får start på bilen, går han fint

i tilfelle

subjunksjon

Tyding og bruk

brukt først i leddsetning som uttrykkjer vilkår eller moglegheit;
Døme
  • ho tek med seg ein paraply i tilfelle det byrjar å regne;
  • i tilfelle bussen ikkje går, får vi ta ein drosje

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning etter komparativ (1
    Døme
    • det er verre enn før;
    • det kjem fleire enn eg;
    • ingen annan enn du;
    • lenger enn langt;
    • meir enn gjerne;
    • han er mykje betre enn konkurrenten
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning etter komparativ (1 eller etter ‘annan’
    Døme
    • du liker henne betre enn eg gjer;
    • sanninga var ei heilt anna enn vi først trudde;
    • han er høgare enn eg var på den alderen

leie 3

leia

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Tyding og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i handa eller i eit band
    Døme
    • leie eit barn;
    • dei leier kvarandre
  2. føre i ei viss lei
    Døme
    • leie kloakken ut i sjøen;
    • ho leidde samtala inn på eit nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • eit leiande spørsmål
  3. stå i spissen for;
    vere leiar for
    Døme
    • leie eit firma
    • brukt som adjektiv:
      • ha ei leiande stilling
  4. føre vidare elektrisitet eller varme
    Døme
    • vatn leier elektrisitet
  5. vere først i ei tevling
    Døme
    • nordmannen leidde med fem sekund

Faste uttrykk

  • leie an
    gå først
    • leie an i utviklinga
  • leie ut
    dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel;
    utleie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cauda ‘hale’

Tyding og bruk

  1. rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til eller for å kome vidare
    Døme
    • stille seg i kø;
    • dei står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • vere først i køen;
    • køen løyste seg opp;
    • det er lange køar framfor billettlukene
  2. siste og største del av ei militæravdeling på marsj
    Døme
    • kome langt ut i køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk til å støyte kulene med i biljard eller couronne

kollbytte, kollbøtte

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (1

Tyding og bruk

  1. det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    Døme
    • slå baklengs kolbytte;
    • bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
  2. i overført tyding: brå omvelting eller endring
    Døme
    • dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen

kvele

kvela

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Tyding og bruk

  1. drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene;
    Døme
    • kvele offeret sitt;
    • kvele nokon med strupetak;
    • bli kvelt av røyk
  2. sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
    Døme
    • kvele elden med eit teppe;
    • lavaen kveler vegetasjonen
  3. i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
    Døme
    • kvele ein geisp;
    • ho kveler gråten sin
  4. i overført tyding: halde nokon nede;
    hindre nokon i å utfalde seg
    Døme
    • statsgjeld kveler vekst og utvikling

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre frå først av
    • kvele ein freistnad i fødselen;
    • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
  • kvele motoren
    gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang