Avansert søk

149 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 147 oppslagsord

leggje under seg

Tyding og bruk

eigne til seg, ta makt over;
Sjå: leggje

kravmentalitet

substantiv hankjønn

Opphav

av krav (1

Tyding og bruk

mentalitet hos ein person eller ei gruppe som krev at eigne behov blir oppfylte, utan tanke for andre;
Døme
  • kravmentaliteten hos ungdomen

krigsrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: rop ved åtak for å eggje sine eigne og skremme fienden
    Døme
    • norrøne krigsrop
  2. kraftig oppmoding til å handle, protestere eller kjempe
    Døme
    • tilhengjarane av aksjonen har dempa krigsropa sine

kri

verb

Opphav

norrønt kría, krjá ‘krevje’

Tyding og bruk

søkje ihuga etter noko;
stri og streve for, ha omsorg for
Døme
  • kri etter noko;
  • kri for sine eigne

kroppskontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ha kontroll på eigne kroppsrørsler

krossykkel, kross-sykkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk cross bike

Tyding og bruk

robust sykkel til bruk i terrenget eller på eigne baner for slike syklar

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn

individualist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av individualisme (2)
  2. person som går sine eigne vegar, som handlar på eiga hand

incest, insest

substantiv hankjønn

Uttale

insesˊt

Opphav

av latin incestus ‘utuktig, urein’, av in- og castus ‘kysk’; jamfør in-

Tyding og bruk

  1. seksuelt overgrep mot eigne barn, barnebarn eller oldebarn
  2. kjønnsleg omgang mellom personar som er så nærskylde at dei ikkje kan gifte seg;

infiltrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin infiltratio; jamfør infiltrere

Tyding og bruk

  1. det (å prøve) å plassere eigne spionar eller talsmenn innanfor ein annan stat, organisasjon, ei anna bedrift eller liknande for å skaffe opplysningar, drive med undergraving eller påverke haldningar
    Døme
    • politiet dreiv med provokasjon og infiltrasjon i miljøa;
    • politisk infiltrasjon
  2. det at faste, flytande eller gassforma emne trengjer inn i ei berg- eller jordart
    Døme
    • infiltrasjon av avløpsvatn i grunnen
  3. i medisin: inntrenging av celler, blodvæske eller anna i cellevev