Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

incest, insest

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein incestincestenincestarincestane
ein insestinsesteninsestarinsestane

Uttale

insesˊt

Opphav

av latin incestus ‘utuktig, urein’, av in- og castus ‘kysk’; jamfør in-

Tyding og bruk

  1. seksuelt overgrep mot eigne barn, barnebarn eller oldebarn
  2. kjønnsleg omgang mellom personar som er så nærskylde at dei ikkje kan gifte seg;