Avansert søk

158 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

skala

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin scalae ‘stige, trapp’

Betydning og bruk

  1. tonerekke ordnet trinnvis
    Eksempel
    • durskala, mollskala;
    • øve skalaer
  2. (trinn)rekke
    Eksempel
    • fargeskala;
    • hele skalaen av skiftende stemninger og følelser
  3. Eksempel
    • skalaen på et måleinstrument;
    • et kart i skalaen 1 : 100;
    • drive smugling i stor skala

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. rette, sette opp
    Eksempel
    • reise (opp) en stige;
    • reise et hus, et telt
    • refleksivt:
  2. Eksempel
    • fjella reiste seg i horisonten
  3. stille (på beina)
    Eksempel
    • reise en hær
    • skaffe til veie
      • reise penger
  4. vekke, sette i gang
    Eksempel
    • reise debatt;
    • reise sak mot en;
    • reise innvendinger mot noe;
    • reise seg til motstandgjøre motstand
  5. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint, protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål, ta opp et problem
  • reise seg
    rette seg opp, stå opp; gjøre motstand

påstigning, påstiging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stige på for eksempel buss, tog
Eksempel
  • vær rask ved påstigning!

oppstiging, oppstigning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stige opp

forrædersk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en forrædersk handling;
    • en forrædersk spion
  2. som ikke er til å stole på;
    som opptrer uventet;
    Eksempel
    • like forrædersk som kvikksand;
    • forræderske farvann;
    • en forrædersk stige
  3. som røper noens skjulte hensikter eller tanker;
    Eksempel
    • forrædersk måneskinn;
    • en forrædersk forsnakkelse

flø 2

verb

Opphav

norrønt fløða; av flo (2

Betydning og bruk

om havvann: stige ved flo (2, 1)
Eksempel
  • sjøen flør

fluktuere

verb

Opphav

fra latin ‘bølge’

Betydning og bruk

stige og falle;
Eksempel
  • kursen fluktuerer

entre 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk entrer ‘gå inn’; i betydning 2 av engelsk enter ‘gå inn i’

Betydning og bruk

  1. klatre, stige eller springe (opp i)
    Eksempel
    • de entret båten fra et annet fartøy;
    • mannskapet hadde entret opp i riggen;
    • entre opp stigen
  2. gå opp eller ut på;
    komme inn i
    Eksempel
    • entre talerstolen;
    • entre scenen;
    • laget entret banen;
    • bokseren entret ringen

descendens

substantiv hankjønn

Uttale

desendenˊs

Opphav

av latin descendere ‘stige ned’

Betydning og bruk

brannstige

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stige (på brannbil) brukt ved brannslokking
  2. fast stige på hus, til evakuering ved brann

Nynorskordboka 90 oppslagsord

trakke

trakka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. trampe, trø (3 (vedhaldande på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad;
    • trakke ned graset;
    • trakke oppi noko;
    • trakke ein på tærnesjå (1, 1)
    • vere i stadig rørsle att og fram
      • gå og trakke i dørene
    • i overført tyding:
      • trakke i salatenkome inn på eit ømtolig emne på ein lite høveleg måte
  2. lage til med tramping, trøding
    Døme
    • trakke veg i snøen;
    • trakke høylasset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg trakke på
    hevde seg trass i dårleg behandling

trapp 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

  1. (samanhengande rekkje av) steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
    Døme
    • gardintrapp;
    • kjellartrapp;
    • rulletrapp;
    • vindeltrapp;
    • ho gjekk opp trappa;
    • han kom i trappa
  2. rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1, 1)
    Døme
    • laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    i kjømda
  • slite trappene hos
    kome ofte til (ein)

transcendens, transendens

substantiv hankjønn

Uttale

transendenˊs

Opphav

av latin transcendere ‘stige over’, av latin trans- og scandere ‘skride, stige’; jamfør trans-

Tyding og bruk

det å vere transcendent;
det som er transcendent

tram

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som trøm

Tyding og bruk

trapp med berre eitt breitt steg utanfor ei inngangsdør;
lita trapp til å stige på;
Døme
  • katten låg på trammen

taustige

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stige av tau;

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en)nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stodheldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopputan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stodoveralt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi sideho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står opeer ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (4
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi maktdet er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til degno er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi derkjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på hanhan snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellenvelje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten stårknekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell medresultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen ennoho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgonheld seg ikkje søt;
      • stå til eksamengreie eksamen;
      • ha mykje å stå iha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge påvarte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte (1
      • stå ein etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ordstige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede, i det ein har
  • stå att
    vere igjen, til overs
    • det stod litt att på ei flaskevar att
  • stå det over
    klare seg, overleve
  • stå fast
    • avtala står fastgjeld utan endring
  • stå for
    meine, representere;
    ha ansvaret for (noko);
    verka, opplevast
    • stå klart for ein;
    • barneåra står for meg som ei lykkeleg tid
  • stå heilt aleine
    vere heilt utan støtte
  • stå høgt i kurs
    òg: bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med kvarandre
    vere kjærastpar
  • stå imot
    setje seg imot (nokon)
  • stå i
    halde på med
    • stå midt i juleførebuingane
  • stå nær
    vere nær knytt til (nokon)
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå på
    henge i, køyre hardt på
  • stå seg godt med
    vere på god fot med (nokon)
  • stå seg godt
    greie seg godt (økonomisk)
  • stå seg på
    ha fordel av, vinne på (noko)
  • stå til
    høve attåt, passe
    • fargane står ikkje til kvarandre;
    • eksamenssvaret stod til laud
  • stå ved
    vedkjenne seg
  • ståande hær
    kampklar, vernebudd

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakksola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopargravere;
      • putene var stukne med gulltrådbroderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupter ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk denòg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko undernoko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg

stige 2

stiga

verb

Opphav

norrønt stíga

Tyding og bruk

  1. flytte foten, føtene framover (eitt eller fleire steg);
    Døme
    • stige varsamt;
    • stige av hesten, sykkelen;
    • stige i land;
    • ver så god, stig inn, på;
    • stige opp på talarstolen;
    • stige over gjerdet;
    • stige til hest
  2. gå (lyfte, røre seg) oppover;
    bli høgare
    Døme
    • vatnet, temperaturen stig;
    • vegen stig bratt oppover;
    • nivået har stige;
    • stige i gradene;
    • stige til vêrs
  3. Døme
    • bråket, larmen steig og steig;
    • prisane stig;
    • stige i verdi
    • i presens partisipp:
      • i stigande gradmeir og meir

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp, vise seg

stikte

stikta

verb

Opphav

samanheng med stikke (1 eigenleg ‘gå stivt’

Tyding og bruk

stige veikt eller varsamt med ein vond fot;

stiging 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk