Nynorskordboka
transcendens, transendens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein transcendens | transcendensen | transcendensar | transcendensane |
| ein transendens | transendensen | transendensar | transendensane |
Uttale
transendenˊsOpphav
av latin transcendere ‘stige over’, av latin trans- og scandere ‘skride, stige’; jamfør trans-Tyding og bruk
det å vere transcendent;
det som er transcendent