Nynorskordboka
transcendere, transendere
transcendera, transendera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transcenderaå transcendere | transcenderer | transcenderte | har transcendert | transcender! |
| å transenderaå transendere | transenderer | transenderte | har transendert | transender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| transcendert + substantiv | transcendert + substantiv | den/det transcenderte + substantiv | transcenderte + substantiv | transcenderande |
| transendert + substantiv | transendert + substantiv | den/det transenderte + substantiv | transenderte + substantiv | transenderande |
Opphav
latin transcendere; jamfør transcendensTyding og bruk
heve seg over røynsle- og sanseverda