Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
343 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Betydning og bruk

  1. liten skive eller kule til å hekte sammen klær med eller til pynt
    Eksempel
    • en vest med blanke knapper;
    • sy i en knapp
  2. kule i topp eller ende på noe
  3. liten tapp på apparat, instrument eller lignende til å aktivere noe
    Eksempel
    • maskinen starter når en trykker på knappen
  4. Eksempel
    • han trykker på en knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på dataskjerm eller lignende
    Eksempel
    • klikke på en av knappene på skjermen med musa
  6. i botanikk: hode (4) med pollen på støvbærer

Faste uttrykk

  • holde en knapp på
    ha mest tro på;
    foretrekke
    • hun holder en knapp på at boligprisene øker
  • knapper og glansbilder
    svært liten betaling
    • ingen kan leve av knapper og glansbilder
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
Artikkelside

jubalong

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør jubel

Betydning og bruk

jublende festrus;
vill festing
Eksempel
  • det ble dans og jubalong natta til ende
Artikkelside

ende opp

Betydning og bruk

til slutt være på et bestemt sted, i en bestemt tilstand, rolle eller lignende;
få som endelig resultat;
Se: ende
Eksempel
  • plast som ender opp i sjøen;
  • appelsiner som ender opp på norske fruktfat;
  • de ønsker å reise miljøvennlig, men ender opp med å fly;
  • hun endte opp som lærer
Artikkelside

over ende

Betydning og bruk

ned fra oppreist stilling;
Se: ende
Eksempel
  • trærne blåste over ende;
  • hun ble dyttet over ende;
  • bli slått over ende av en bølge;
  • bedriften er i ferd med å gå over ende
Artikkelside

på ende

Betydning og bruk

Se: ende
  1. oppreist, på kant;
    opp ned
    Eksempel
    • stokken ble satt på ende i jorda
  2. i fullt virvar
    Eksempel
    • sette huset på ende;
    • hele nasjonen stod på ende
Artikkelside

bukta og begge endene

Betydning og bruk

full kontroll;
Se: ende
Eksempel
  • generalene i landet har bukta og begge endene
Artikkelside

fra ende til annen

Betydning og bruk

fra begynnelse til slutt;
alt sammen;
Se: annen, ende
Eksempel
  • det var løgn fra ende til annen
Artikkelside

bryte ned

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. rive over ende
    Eksempel
    • de hadde brutt ned gjerdet
  2. løse opp
    Eksempel
    • bryte ned fett
  3. svekke, ødelegge
    Eksempel
    • bryte ned motstanden
Artikkelside

på bikken

Betydning og bruk

Se: bikk
  1. i ferd med å bikke (2)
    Eksempel
    • noen steinblokker ligger på vippen
  2. i en situasjon som kan ende godt eller dårlig
    Eksempel
    • fotballkampen stod på bikken
Artikkelside

gjøre opp med

Betydning og bruk

Se: gjøre
  1. få ende på et (økonomisk) tvistemål
  2. hevne seg på
    Eksempel
    • han skulle gjøre opp med tysteren
  3. forsone seg med
    Eksempel
    • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
Artikkelside

Nynorskordboka 191 oppslagsord

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opphavleg frå gresk kaulos

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Brassica i krossblomfamilien
  2. blad eller hovud av kål (1)
    Døme
    • servere kål til steika

Faste uttrykk

  • gjere kål på
    øydeleggje, gjere ende på
  • koke bort i kålen
    kome bort i snakk, ikkje bli til noko
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside

i koll

Tyding og bruk

på hovudet, over ende;
Sjå: koll
Døme
  • dette i koll
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  2. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll
Artikkelside

kverke 2

kverka

verb

Opphav

av kverk

Tyding og bruk

kvele, drepe, gjere ende på
Døme
  • kverke ei lus;
  • han kverka nesten motstandaren
Artikkelside

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

intervensjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør intervenere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • konflikten kunne ende med væpna intervensjon frå ei av stormaktene
Artikkelside

ingenting 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ingenting (2

Tyding og bruk

noko eller nokon som er utan verdi
Døme
  • forventningar kan ende opp i eit ingenting;
  • han er eit ingenting
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
Artikkelside
Side 6 av 20