Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
124 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

strøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Betydning og bruk

  1. rasktflytende vann
    Eksempel
    • havstrøm, virvelstrøm, malstrøm;
    • det er sterk strøm i elva
    • bevegelse i luft
      • luftstrøm
  2. Eksempel
    • ølet fløt i strie strømmer
    • mengde, masse (3)
      • en strøm av mennesker
    • stadig og rikelig mengde
      • en strøm av inntrykk;
      • få en strøm av klager;
      • ordstrøm;
      • en strøm av visitter;
      • en strøm av varer, biler
  3. elektrisitet som følger en ledning
    Eksempel
    • strømmen var borte i to timer;
    • spare på strømmen;
    • ha innlagt strøm på hytta

Faste uttrykk

  • følge med strømmen
    også: følge rådende oppfatning
  • gå mot strømmen
    også: gå mot rådende oppfatning
Artikkelside

spinke

verb

Opphav

av spik egentlig ‘skjære i småbiter’; av spink

Betydning og bruk

Eksempel
  • spinke og spare
Artikkelside

sparsommelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilbøyelig til å spare
    Eksempel
    • en sparsommelig fyr;
    • være sparsommelig anlagt
  2. preget av sparsomhet
    Eksempel
    • leve sparsommelig;
    • leve et sparsommelig liv
Artikkelside

sparsom

adjektiv

Opphav

av spare

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sparsomme folk;
    • være sparsom med noe
  2. Eksempel
    • det er sparsomt med skogsbær i år;
    • få sparsomme opplysninger
Artikkelside

skåne

verb

Opphav

lavtysk schonen ‘behandle på en fin måte’

Betydning og bruk

  1. spare for noe hardt, ubehagelig
    Eksempel
    • skåne en for noe
  2. bevare mot skade
    Eksempel
    • skåne klærne sine
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk, eller gammelengelsk kanskje; beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: nordisk myntenhet (i Norge brukt til 1875, = 3 ½ øre i 1875)
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en speciedaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • toskilling, tolvskilling
  3. penger
    Eksempel
    • bruke skilling;
    • tjene noen skillinger

Faste uttrykk

  • ikke ha vett for to skilling
    ikke det minste
  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside

side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. ytterflate
    Eksempel
    • skipsside, åsside, fjellside;
    • bilen veltet over på siden;
    • framside, bakside;
    • sidene i en bok;
    • komme opp på siden av noe – på høyde med
    • ytterlinje
      • sidene i en trekant
  3. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på (den) andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  4. Eksempel
    • ha sine gode, dårlige sider;
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske side av saken;
    • to sider av samme sak;
    • treffe ved siden av blinken – utenfor
  5. kant, retning, til venstre eller høyre
    Eksempel
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden;
    • svinge, gå, se til siden;
    • dra teppet til side – bort, vekk
  6. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side

Faste uttrykk

  • legge, stikke til side
    gjemme, spare
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette noen til side
    overse, forbigå
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • stå ved ens side
    være solidarisk med, hjelpe (noen)
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
Artikkelside

sammen

adverb

Opphav

norrønt saman

Betydning og bruk

  1. i fellesskap, med hverandre, i hop
    Eksempel
    • stimle sammen;
    • sitte tett sammen – nær hverandre;
    • tromme sammen mye folk;
    • kalle sammen;
    • gå sammen om noe;
    • hun bodde sammen med foreldrene;
    • han eide hytta sammen med broren;
    • eie noe sammen;
    • snakke, arbeide sammen;
    • drikke et glass sammen;
    • ha barn sammen;
    • bo sammen
  2. mot hverandre
    Eksempel
    • slå hendene sammen;
    • bite tennene sammen;
    • bilene støtte sammen
  3. i haug, i en masse
    Eksempel
    • samle, spare sammen – sanke i hop;
    • flyte sammen – gå i ett;
    • blande sammen;
    • rote sammen papirene;
    • snøen var føket sammen
  4. i hop
    Eksempel
    • skyte, slå sønder og sammen – helt, fullstendig ; se sønder;
    • bryte, klappe sammen – også i overført betydning: få sammenbrudd;
    • brette, folde sammen;
    • slå sammen en bok – lukke;
    • det blir til sammen 800 kroner – sammenregnet, alt i alt;
    • regne, legge sammen – summere, addere;
    • navnene deres nevnes alltid sammen – i forbindelse med hverandre;
    • te, lyve
    • dikte, lyve sammen noe;
    • lime, spikre sammen;
    • – alle sammen

Faste uttrykk

  • pakke sammen
    også i overført betydning: gi opp
  • skrumpe sammen
    minke
  • stå sammen
    samlet, gjøre felles sak
  • ta seg sammen
    stramme seg opp, konsentrere seg
Artikkelside

muge 2

verb

Opphav

av muge (1

Betydning og bruk

hope sammen;
Eksempel
  • muge og puge sammen penger
Artikkelside

forskåne

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

skjerme for noe ubehagelig eller skadelig;
Eksempel
  • forskån meg for flere detaljer!
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

førehandsbestille

førehandsbestilla

verb

Tyding og bruk

bestille på førehand;
Døme
  • førehandsbestille eit eksemplar av den nye boka;
  • spare pengar ved å førehandsbestille togbilletten
Artikkelside

bufre

bufra

verb

Tyding og bruk

  1. spare opp for å ha i reserve;
    jamfør buffer (3)
  2. lagre mellombels i buffer (4)
  3. i kjemi: gjere mindre verksam ved å endre surleiksgraden;
    jamfør buffer (5)
Artikkelside

økonomisere

økonomisera

verb

Opphav

fransk économiser; av økonomi

Tyding og bruk

vere forsiktig i forbruk;
Døme
  • økonomisere med noko
Artikkelside

umak

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmak n, úmaki m; frå lågtysk og mak (1

Tyding og bruk

Døme
  • dette blir (ein) umak for deg;
  • føre umak på – bry (nokon);
  • (ikkje) vere redd for ein umak;
  • spare seg den umaken;
  • det er umaken verdt;
  • takk for umaken

Faste uttrykk

  • gjere seg umak med
    vere omhugsam, gjere seg føre
Artikkelside

tåre

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av tår (1

Tyding og bruk

  1. drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og som kan renne frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
    Døme
    • gråte, le så tårene renn;
    • ta i, slå seg så tårene sprett;
    • få tårer i auga (av sorg e l)
    • auga fyllest med tårer;
    • tørke tårer (frå kinnet)

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    gråte, syrgje av di (noko er hendt)
  • spare tårene sine
    ikkje gråte i utrengsmål; ikkje hykle at ein er lei seg e l
  • ta til tårene
    byrje å gråte
Artikkelside

tyrme

tyrma

verb

Opphav

norrønt þyrma ‘spare’

Tyding og bruk

Døme
  • greie å tyrme seg
Artikkelside

tidssparing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å spare tid
  2. tidsrom som ein sparer
    Døme
    • brua gjev ei tidssparing på ein halv time
Artikkelside

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. heller sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. noko som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. Døme
    • ølet flaut i stride straumar
    • jamn og rikeleg mengd
      • ein straum av bilar, ord, varer, visittar;
      • få ein straum av klager
  5. elektrisitet som følgjer ein leidning
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar
  6. masse, mengd av folk;
    Døme
    • ein straum av folk;
    • kjerringa mot straumen

Faste uttrykk

  • følgje med straumen
    òg: følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    òg: gå mot rådande oppfatning
Artikkelside

sparing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spare
Døme
  • sparing med skattefrådrag
Artikkelside

sparsam

adjektiv

Opphav

av spare

Tyding og bruk

  1. som gjerne sparer
    Døme
    • ein sparsam fyr
  2. avgrensa, knapp (2
    Døme
    • få sparsame opplysningar;
    • det er sparsamt med skogsbær i år
Artikkelside
Side 5 av 7