Bokmålsordboka
forskåne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forskåne | forskåner | forskåna | har forskåna | forskån! |
| forskånet | har forskånet | |||
| forskånte | har forskånt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forskåna + substantiv | forskåna + substantiv | den/det forskåna + substantiv | forskåna + substantiv | forskånende |
| forskånet + substantiv | forskånet + substantiv | den/det forskånede + substantiv | forskånede + substantiv | |
| den/det forskånete + substantiv | forskånete + substantiv | |||
| forskånt + substantiv | forskånt + substantiv | den/det forskånte + substantiv | forskånte + substantiv | |