Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
143 treff
Bokmålsordboka
67
oppslagsord
dioptersikte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sikte
(
1
I
, 3)
(på rifle) med form som et rundt hull
Artikkelside
økumenisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gresk
oikumenikos
‘som gjelder den bebodde verden’
Betydning og bruk
som gjelder hele den kristne verden
som gjelder samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene
Faste uttrykk
økumenisk bevegelse
bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles
økumenisk konsil
kirkemøte der hele kristenheten er representert
økumenisk patriark
overhode for en av de gresk-ortodokse kirkeavdelinger
Artikkelside
ærgjerrig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
;
lavtysk
Betydning og bruk
som tar sikte på å nå langt, som streber etter anseelse,
ærekjær
(2)
Eksempel
være
ærgjerrig
;
en
ærgjerrig
plan
Artikkelside
yrkesrettet
,
yrkesretta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som tar (direkte) sikte på yrkeslivet
Eksempel
et
yrkesrettet
studium
Artikkelside
utsettelsespolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
politikk som tar sikte på å forhale avgjørelser
Artikkelside
sælde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
såld
Betydning og bruk
sikte, rense i såld
Eksempel
sælde korn
;
sælde sand
brukt som
adverb
sældende
fullt
–
helt fullt
Artikkelside
stemningsbilde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bilde, framstilling som tar sikte på å gjengi stemninger som knytter seg til motivet
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
av
socius
‘forbundsfelle’
Betydning og bruk
som er skikket for liv i samfunn, i selskap med andre
Eksempel
sosiale
insekter
–
som lever i samfunn ;
motsatt
solitær
(
2
II)
;
vår
sosiale
natur
som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
Eksempel
sosiale
trygder
;
sosial
kunst
–
kunst med emne fra lavere klassers liv
;
sosial
hjelp
–
sosialhjelp
;
landet strir med enorme
sosiale
problemer
;
politiske og
sosiale
reformer
;
de
sosiale
ulikhetene må vekk
;
de forskjellige
sosiale
klasser i samfunnet
Faste uttrykk
sosial boligbygging
boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig, særlig om kooperativ boligbygging
sosiale utgifter
utgifter til trygd
og lignende
for de ansatte (i et firma)
Artikkelside
skre
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
schraden
,
egentlig
‘skjære smått’
Betydning og bruk
skjære, klippe på skrå, skråne
Eksempel
skre
tøyet
male grovt
;
skrelle
(
2
II)
;
vrake
,
sikte
(
2
II)
i overført betydning
:
ødelegge
,
spille
(
2
II)
Faste uttrykk
ikke skre ordene sine
si sannheten usminket
Artikkelside
skolemåltid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måltid på skole som er sammensatt med sikte på å dekke det spesielle næringsbehovet hos barn
;
jamfør
sigdalsfrokost
Artikkelside
Nynorskordboka
76
oppslagsord
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
handelskrig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
konflikt med skarp konkurranse mellom handelspartnarar på ein internasjonal marknad, ofte med dumping av prisar som eitt av verkemidla
ledd i ein sjøkrig som (
ved hjelp av
blokade, kapring, søkking
eller liknande
) tek sikte på å stengje sambandslinjene for fienden til sjøs
Artikkelside
guteband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
boy band
Tyding og bruk
popgruppe som består av unge menn, og som tek sikte på å nå eit ungt publikum
Artikkelside
blink
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
merke til å sikte
eller
skyte på
;
(svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
Døme
skyte på blink
;
treffe blinken
;
skyte blink
merke på trestamme etter blinking
;
blekk
(
1
I
, 1)
;
jamfør
blinke
(
1
I)
samling av tre som er
blinka
(
1
I)
Døme
selje blinken på rot
Faste uttrykk
fylle blinken
i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
midt i blinken
nett det ein ynskjer
;
heilt rett
dette må vere ei bok midt i blinken for deg
Artikkelside
forsoningspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politikk som tek sikte på å få til forsoning mellom stridande partar
Døme
drive forsoningspolitikk i Midtausten
Artikkelside
fornorskingspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politikk som tek sikte på å
fornorske
kulturelle minoritetar
Døme
samane vart utsett for fornorskingspolitikk
Artikkelside
ærend
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
erendi, ørendi
Tyding og bruk
gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre
eller
sjølv går for å greie med)
Døme
kva ærend hadde han?
gjere, utføre eit ærend
;
eg går ikkje utan eg har ærend
bod(skap),
melding
Døme
ha (eit) ærend til
–
ha eit bod til; sikte til
;
han hadde eit ærend til meg i same stykket
tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag
og liknande
Døme
gå, springe ærend for nokon
;
vere eit ærend i byen
;
gå (i) eins ærend
–
gå berre med eitt einskilt føremål
;
gå nokons ærend
–
òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd)
;
gjere seg ærend til byen
–
finne på noko så ein kan kome til byen
Artikkelside
trening
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
trene
(
2
II)
;
aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken, farten og samordningsevna
Døme
leggje seg i trening
–
byrje å trene (fast, etter plan)
øving
Døme
mangle trening
Faste uttrykk
liggje i trening
drive og trene (etter plan)
Artikkelside
sælde
sælda
verb
Vis bøying
Opphav
av
såld
Tyding og bruk
sikte
(
3
III
, 1)
;
reinse i såld
Døme
sælde korn, sand
brukt som
adverb
sældande fullt
–
heilt fullt
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
av
socius
‘felage, kamerat’
Tyding og bruk
som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
Døme
ha, vere ein sosial natur
som trivst i flokk;
motsett
solitær
(
2
II)
sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
dei ymse sosiale klassene i samfunnet
;
dei sosiale ulikskapane må vekk
;
landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
;
sosial hjelp
–
sosialhjelp
;
sosial kunst
–
kunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene
Faste uttrykk
sosial bustadbygging
bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
sosialt arbeid
arbeid, hjelpetiltak for personar, grupper med sosiale og økonomiske vanskar
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100