Nynorskordboka
sosial 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
sosial | sosialt | sosiale | sosiale |
Opphav
gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’Tyding og bruk
- som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
Døme
- ha, vere ein sosial natur
- som trivst i flokk; motsett solitær (2
- sosiale insekt
- som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
- dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
- dei sosiale ulikskapane må vekk;
- landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
- sosial hjelp – sosialhjelp;
- sosial kunst – kunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene
Faste uttrykk
- sosial bustadbyggingbustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
- sosialt arbeidarbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar