Avansert søk

161 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

metropolitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

erkebiskop i den romersk-katolske og den ortodokse kirke

bispestav

substantiv hankjønn

Opphav

av bisp (1

Betydning og bruk

krokstav som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk biskop

X

forkorting

Betydning og bruk

  1. romersk talltegn = 10
  2. (gresk khi) forkorting for Kristus

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

vestalinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin etter Vesta skytsgudinne for hjem og familie

Betydning og bruk

i romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet

venerisk

adjektiv

Opphav

fra latin av Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

som gjelder kjønnssykdommer
Eksempel
  • venerisk sykdom, smitte

V 2

symbol

Betydning og bruk

  1. kjemisk symbol for vanadium
  2. symbol for volt
  3. romersk talltegn for 5

tunika

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

  1. under- eller inneplagg hos de gamle romere
  2. kappe (1, 1) båret av lavere romersk-katolske geistlige
  3. vid bluse for kvinner, særlig til å bære utenpå langbukser

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av, av tri-

Betydning og bruk

i antikken: romersk embetsmann

Tellus

egennavn

Opphav

navn på romersk fruktbarhetsgudinne

Betydning og bruk

astronomisk betegnelse på jorda som planet

Nynorskordboka 80 oppslagsord

graduale

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin gradus ‘trinn’ med tyding ‘altertrinn’

Tyding og bruk

  1. del av messe i romersk-katolsk liturgi
  2. messebok i Den norske kyrkja (før innføringa av ny liturgi)

himmeldronning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i romersk-katolsk språkbruk: jomfru Maria

gresk-romersk

adjektiv

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gresk-romersk bryting
    bryting i gresk-romersk stil;
    til skilnad frå fribryting
  • gresk-romersk stil
    stil i bryting der det ikkje er tillate å angripe motstandaren under hoftene

gratie

substantiv hokjønn

Uttale

graˊtsie

Opphav

av latin gratia; jamfør gratulere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre seg med gratie
  2. i romersk mytologi: kvar av tre gudinner for venleik, ynde og glede
    Døme
    • dei tre gratiene

gangdag, gongedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre heilagdag i den romersk-katolske kyrkja da dei mellom anna gjekk i prosesjon
Døme
  • den store gangdagen vart feira 25. april

X 2

symbol

Tyding og bruk

romersk tallteikn = 10

dødssynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i den romersk-katolske kyrkja: grov synd (1) som ein berre kan få tilgjeving for gjennom eit sakrament
    Døme
    • dei sju dødssyndene;
    • latskap er ei dødssynd
  2. i overført tyding: grovt brot på ein regel eller ei norm
    Døme
    • å sitere utan å gje opp kjelda er ei dødssynd

bispelue 1, bispeluve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av bisp (1

Tyding og bruk

hovudplagg som er eit av embetsteikna til ein romersk-katolsk biskop;

vestalinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin av Vesta, vernegudinne for heim og familie

Tyding og bruk

i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som levde i kyskleik og heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (1), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier