Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!
Artikkelside

asosial

adjektiv

Opphav

av a- (2

Betydning og bruk

  1. uten evne eller lyst til å innordne seg etter samfunnets normer
    Eksempel
    • frustrasjoner som kan ende i asosial oppførsel;
    • kriminell og asosial atferd
  2. som ikke liker eller ønsker andres selskap;
    jamfør usosial
    Eksempel
    • en asosial einstøing;
    • føle seg asosial
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!
Artikkelside
Side 5 av 5