Avansert søk

90 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 90 oppslagsord

innkrevjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å krevje inn;
Døme
  • innkrevjing av skatt

innkassere

innkassera

verb

Opphav

gjennom tysk einkassieren, frå italiensk incassare, in- oppfatta som norsk inn-; jamfør inkasso

Tyding og bruk

  1. krevje inn
    Døme
    • innkassere kontingent
  2. ta imot ein pengesum;
    tene
    Døme
    • innkassere 30 millionar i salsvinst
  3. ta imot noko ein meiner å ha rett på;
    bli tildelt
    Døme
    • innkassere den eine sigeren etter den andre;
    • innkassere æra for noko

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    • ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    • samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni, få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i noko
    orientere seg om noko
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • døy
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

krevje hovudet til nokon på eit fat

Tyding og bruk

(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk;
Sjå: fat, hovud

trekkje store vekslar på

Tyding og bruk

krevje mykje av;
Sjå: veksel

koste meir enn det smaker

Tyding og bruk

krevje meir enn verdien;
Sjå: smake

hevd 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2

Tyding og bruk

  1. uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
    Døme
    • krevje hevd;
    • ha hevd på garden;
    • dei har fått hevd på å bruke vegen
  2. det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
    Døme
    • ordet har fått hevd i språket

harke 4

harka

verb

Opphav

truleg lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for ein’

Tyding og bruk

  1. krevje mykje arbeid for å fungere;
    slite seg fram
    Døme
    • så vidt det harka og gjekk
  2. Døme
    • harke i hop

grensegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå opp og slå fast ei grense (1, 1)
    Døme
    • krevje grensegang for jordskifteretten
  2. i overført tyding: det å dra opp skiljelinjer
    Døme
    • ein vanskeleg grensegang

garanti

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å garantere (1), gå god for, forsikre om;
    Døme
    • krevje garanti for at noko skal bli gjort
  2. det å stille økonomisk tryggleik
    Døme
    • gje garanti for lånet;
    • stille garanti for drifta
  3. tidsavgrensa forplikting som ein seljar har til å erstatte eller reparere ei vare ved feil eller mangel
    Døme
    • uret har to års garanti