av senlatin (modus) infinitivus; av latininfinitus ‘uavgrenset’
Betydning og bruk
i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (3III), og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (6) eller modus (1)
Eksempel
‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord;
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord;
av seinlatin (modus) infinitivus; av latininfinitus ‘uavgrensa’
Tyding og bruk
i grammatikk: form av verbet som ikkje er bøygd (3III), og som uttrykkjer tydinga til verbet utan å gje tid (1I, 8) eller modus (1)
Døme
‘gå’, ‘kome’ og ‘syngje’ er infinitivar
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’