Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

arvetvist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tvist (, uenighet om arv

Artikkelside

arverett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (

Betydning og bruk

rett til arv
Eksempel
- miste arveretten
i jus: fellesbetegnelse for de rettsreglene som gjelder for arv

Artikkelside

arveonkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(rik) onkel som en håper eller kommer til å få arv fra

Artikkelside

arveløs, arvelaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten arverett;

som ikke mottar arv

Eksempel

bli gjort arveløs

Artikkelside

arvelære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

læren eller vitenskapen om arv (2) og overføringen av arvelige egenskaper;

genetikk

Artikkelside

arvelov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: lov om arverett
lov som gjelder for biologisk arv

Artikkelside

arvekrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krav på arv

Artikkelside

arveberettiget, arveberettiga

adjektiv

Betydning og bruk

som har legitimt krav på arv

Eksempel

være arveberettiget til tronen

Artikkelside

arveavgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avgift til staten på arv (1) eller forskudd på arv

Artikkelside

arvelater

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som etterlater seg arv

Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

determinere

determinera

verb

Opphav

av latin de- og terminus ‘grense’

Tyding og bruk

bestemme, fastsetje (føreåt)

Døme

vere determinert av arv og miljø

Artikkelside

bandleggje, bandlegge

bandleggja, bandlegga

verb

Tyding og bruk

leggje band på (nokon eller noko);

i jus: setje vilkår for eller avgrense den frie råderetten over eigedom, arv eller liknande for å hindre uynskt eller urett bruk

Døme

bandleggje store areal til vegføremål;
arven er bandlagd

Artikkelside

arvelov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i jus: lov om arverett
lov som gjeld for biologisk arv

Artikkelside

arvlatar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lèt etter seg arv

Artikkelside

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Tyding og bruk

person som arvar eller skal arve;

person som har arverett

Døme

arvingane trekte lodd om arvestykka;
vente ein arving;
gifte seg med ein rik arving;
vere arving til huset

Artikkelside

arvestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ting som har gått i arv

Artikkelside

arverett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (

Tyding og bruk

rett til arv
Døme
- miste arveretten
i jus: samnamn på dei rettsreglane som gjeld for arv

Artikkelside

arveonkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(rik) onkel som ein vonar eller kjem til å få arv frå

Artikkelside

arvelære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

læra eller vitskapen om arv (2) og overføring av arvelege eigenskapar;

genetikk

Artikkelside

arveleg

adjektiv

Tyding og bruk

som går i arv, kan arvast;

som kjem av arv

Døme

arveleg kongedøme;
eit arveleg lyte

Faste uttrykk

arveleg belasta
- genetisk disponert for for ein aktivitet eller ein eigenskap
  vere arveleg belasta med kreft
- påverka av tidlegare generasjonar
  skodespelaren var arveleg belasta med to foreldre som jobba i teateret

Artikkelside

Side 5 av 6

Resultat per side: