Nynorskordboka
bandleggje, bandlegge
bandleggja, bandlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bandleggaå bandlegge | bandlegg | bandla | har bandlagt | bandlegg! |
| å bandleggjaå bandleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bandlagd + substantiv | bandlagt + substantiv | den/det bandlagde + substantiv | bandlagde + substantiv | bandleggande |
| bandleggjande | ||||
Tyding og bruk
leggje band på (nokon eller noko);
i jus: setje vilkår for eller avgrense den frie råderetten over eigedom, arv eller liknande for å hindre uynskt eller urett bruk
Døme
- bandleggje store areal til vegføremål;
- arven er bandlagd