Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

skjønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skyn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • overlate noe til ens skjønn;
    • bruke skjønn;
    • etter mitt skjønn er dette fine greier;
    • ikke ha skjønn på forretninger
  2. (oppnevnt komité som foretar) bedømmelse, vurdering, takst
    Eksempel
    • få noe avgjort ved skjønn;
    • holde offentlig skjønn
Artikkelside

frue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; fra gammelengelsk , samme opprinnelse som Frøya

Betydning og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Eksempel
    • hils din frue;
    • en av byens fine fruer;
    • invitere politimesteren med frue
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Eksempel
    • god dag, frue
  3. om eldre forhold: herskerinne, høybåren kvinne;

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria
Artikkelside

fornemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe en fornemmer;
Eksempel
  • ha en fornemmelse av noe;
  • uklare fornemmelser;
  • en sterk fornemmelse av å være til stede;
  • en fornemmelse av ubehag

Faste uttrykk

  • ha fine fornemmelser
    være prippen eller fisefin
    • en film for folk som har fine fornemmelser
Artikkelside

finskåren, finskåret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skåret fint, smått
    Eksempel
    • finskåren vårløk
  2. som har fine trekk eller former
    Eksempel
    • en finskåren dress
Artikkelside

finere

verb

Uttale

fineˊre

Opphav

trolig omlaget av furnere

Betydning og bruk

lime finer på
Artikkelside

finer

substantiv hankjønn

Uttale

fineˊr

Opphav

av finere

Betydning og bruk

tynn skive av tre til å lime på annet tre
Eksempel
  • utside med finer av eik
Artikkelside

fil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

avlangt håndverktøy med furer eller riller på overflaten, brukt til overflatebehandling av metall, tre, stein og lignende
Eksempel
  • grove og fine filer
Artikkelside

fiff 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som fiff (2

Betydning og bruk

  1. finklær, stas (1)
    Eksempel
    • være i fiffen
  2. i bestemt form entall: de fine, sosieteten
    Eksempel
    • de hørte til fiffen
Artikkelside

edderkoppnett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fangstnett av fine tråder som edderkopper skiller ut som sekret, og som størkner i luft;
    Eksempel
    • en flue som surret hjelpeløst i et edderkoppnett
  2. i overført betydning: forgrenet system som fanger eller kontrollerer og er umulig å slippe unna;
    jamfør nett (1, 2)
    Eksempel
    • et edderkoppnett av intriger;
    • et edderkoppnett av informanter som drev med avlytting og spionasje
Artikkelside

edderkoppspinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fangstnett av fine tråder som edderkopper skiller ut som sekret, og som størkner i luft;
    jamfør spinn (1)
    Eksempel
    • duggvåte edderkoppspinn som henger i trærne
  2. i overført betydning: forgrenet struktur;
    Eksempel
    • et edderkoppspinn av korrupsjon og løgner
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

spinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. nett av fine trådar
    Døme
    • spinn av kongroa
    • fantasiar, grubling
      • hjernespinn;
      • oppspinn;
      • tankespinn
  2. roterande rørsle
    Døme
    • flyet kom i spinn;
    • bilen kom i spinn i ein krapp sving;
    • gå (heilt) i spinn – òg overf: miste (sjølv)kontrollen;
    • det gjekk (heilt) i spinn for meg – eg vart heilt fortumla
Artikkelside

snobb

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. person som legg overdriven vekt på sosial posisjon, rikdom, dyre klede, fine vanar og liknande;
    forfengeleg narr;
    Døme
    • vere ein snobb
  2. krins av snobbete personar
    Døme
    • høyre til snobben
Artikkelside

slak, slakk 2

adjektiv

Opphav

norrønt slakr

Tyding og bruk

  1. om tau og liknande: ikkje strak eller stram
    Døme
    • ei slak line
  2. som så vidt hallar
    Døme
    • ei slak skråning
    • i overført tyding:
      • den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
  3. ikkje brå eller krapp
    Døme
    • ein slak sving
  4. om is: ikkje tettpakka
    Døme
    • kome inn i slakare farvatn – kome inn i delvis ope farvatn
  5. Døme
    • slak og doven
Artikkelside

skirleitt

adjektiv

Tyding og bruk

ven å sjå til;
med fine andletsdrag
Artikkelside

porøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; sjå pore (1

Tyding og bruk

som har porer eller fine kanalar;
Døme
  • porøs trefiberplate;
  • porøse bergarter
Artikkelside

fotografi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fotografi (1; jamfør -grafi (2

Tyding og bruk

bilete skapt ved fotografi (1
Døme
  • ta eit fotografi;
  • ha fine fotografi på veggene
Artikkelside

finere

finera

verb

Uttale

fineˊre

Opphav

truleg omlaga av furnere

Tyding og bruk

lime finer på
Artikkelside

finer

substantiv hankjønn

Uttale

fineˊr

Opphav

av finere

Tyding og bruk

tynn skive av tre til å lime på anna tre
Døme
  • utside med finer av eik
Artikkelside

finfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fine, fornemme folk;
Artikkelside

fiff 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som fiff (2

Tyding og bruk

  1. finklede, stas (1)
    Døme
    • vere i fiffen
  2. i bunden form eintal: dei fine;
    Døme
    • høyre til fiffen
Artikkelside
Side 5 av 6