Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
41
oppslagsord
tjueårsalder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
bunden form
eintal
: alder på om lag 20 år
Døme
unge vaksne tidleg i tjueårsalderen
;
politiet har pågripe to menn i 20-årsalderen
Artikkelside
svare
2
II
svara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
svara
;
av
svar
Tyding og bruk
ytre
(
4
IV
, 1)
seg munnleg
eller
skriftleg på tiltale
eller
spørsmål
;
gje
svar
(2)
Døme
svare når ein blir spurd
;
svare i avisa
gje svar med ei mine, rørsle
svare med eit smil, eit skuldertrekk
;
elevane svarte greitt på alt
;
svare på ein førespurnad
;
kva skal ein svare til slikt?
ta til motmæle
du skal ikkje svare vaksne folk
;
svarer du òg?
reagere
motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
gje atterljom
bergveggen svarte når ein ropte
gå til mottrekk
Døme
lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
i
idrett
:
(ikkje) greie å svare på spurten
stå til rekneskap
Døme
dette må du svare for sjølv
gå god for, garantere
ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
betale
Døme
svare skatt
falle saman (med)
;
høve (med)
Døme
dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre
;
resultatet svarte ikkje til innsatsen
Faste uttrykk
svare seg
løne seg
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær,
motsett
liten
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk, familie
som uttrykk for redsle
eller
undring:
gjere store auge
brei
eit stort smil
god
,
varm
ha eit stort hjarte
i
musikk
:
den store oktaven
–
oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
selje, kjøpe i stort
;
gjere nokon ei stor teneste
vesentleg
,
viktig
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er ...
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede, sorg
høg
(
2
II)
(ikkje) ha store tankar om noko(n)
sterk
bruke store ord
ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
kor stor vart fangsten?
huset er 104 m
2
stort
som
adverb
glede seg stort over, til noko
;
dominere stort
med nekting
ikkje ete stort
;
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
;
ho kan ikkje vere stort over 20 år
i
komparativ
arbeide for større rettferd
absolutt
komparativ
: heller dryg
ein større lekkasje
;
det var ikkje noko større med snø
i
superlativ
med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande
,
vidkjend
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann
;
det blir nok noko stort av henne
ovmodig
bli, vere stor på det
fin
,
flott
(
3
III)
Døme
(ikkje) vere stort van
;
halde ein stor middag, eit stort selskap
ikkje småleg
vere stor nok til å vedgå ein feil
;
sjå stort på det
ordentleg
,
retteleg
du er ein stor tosk, ein stor unge
full
,
heil
(
1
I)
den store kjærleiken
fullstendig
det store tomrommet
i utrop:
du store Gud, kinesar, min!
Faste uttrykk
i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten
Artikkelside
storfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i etnologi: samanslutnad av fleire familiar med sams foreldre og forfedrar, til skilnad frå
kjernefamilie
gruppe av vaksne menneske og moglege barn som bur saman
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smár
Tyding og bruk
som
fleirtal
av
liten
: med liten storleik
eller
lite omfang
Døme
små avlingar
;
rive noko i små bitar
;
små barn leikte i sandkassa
;
ha små gåver
–
ha små evner
;
ha små tankar om nokon, seg sjølv
;
byen stilna av mot dei små timane
–
timane etter midnatt
småleg
store menn kan vere små i mange ting
dårleg
,
skral
leve i små kår
;
små voner til betring
;
det er smått med bær i år
;
sjå smått ut
kollektivt
: ikkje stor
Døme
poteta er små i år
;
små sild
;
smått korn
;
smått regn
som
substantiv
: noko som er lite
Døme
kona skal ha små(tt)
–
skal ha barn
;
store og små
–
vaksne og barn
;
dei små i samfunnet
–
dei som ikkje har innverknad el. makt
;
drive i det små
–
drive i liten målestokk
som
adverb
: i liten mon
Døme
det regna så smått
;
byrje så smått å bli redd
;
det gjekk smått framover
Faste uttrykk
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
selje ut i smått
i små porsjonar el. einskildvis
smått om senn
litt etter litt
Artikkelside
sjølvforsytande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
ha vaksne, sjølvforsytande barn
Artikkelside
og
2
II
konjunksjon
Uttale
å
Opphav
norrønt
ok
Tyding og bruk
brukt til å jamstille to ord, setningsledd
eller
setningar av same slaget;
jamfør
både
Døme
is og snø
;
stor og sterk
;
Ola og Kari
;
eple, pærer og plommer
;
dei spelte og song
;
dei gjekk og dreiv
;
dei vart gåande og prate
;
lauvet gulnar, visnar og fell
;
dei vaksne kvilte, og barna leikte
brukt i visse faste ordlag:
Døme
med mann og mus
;
rubb og stubb
;
i rykk og napp
brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
Døme
og eg som hadde gløymt det!
og det får du deg til å seie!
Faste uttrykk
med hud og hår
fullstendig
meir og meir
stadig meir
Artikkelside
friundervisning
,
friundervising
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gratis
eller
offentleg
stødd undervisning, særleg for vaksne
Artikkelside
folkeforsamling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
folkevald lovgjevade forsamling i eit land
;
nasjonalforsamling
i det gamle Hellas: avgjerdstakande møte for alle vaksne, mannlege borgarar
samling av menneske
Døme
ta ordet i folkeforsamlinga
;
vere midt i folkeforsamlinga
Artikkelside
dessmeir
,
dess meir
,
di meir
,
dimeir
adverb
Tyding og bruk
jamvel
,
endatil
Døme
ho vedgjekk dessmeir at det var eit mistak
;
det er valår, dessmeir
brukt i samband med nekting:
eingong
(3)
Døme
ikkje eg dessmeir
så mykje meir
Døme
det veit kvart barn, dessmeir vaksne
brukt i samband med nekting: enda mindre
Døme
ikkje eg og dessmeir han
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100