Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

stolthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være stolt, bevissthet om egen betydning, dyktighet eller lignende
    Eksempel
    • såre ens stolthet
  2. noen eller noe som en er stolt av
    Eksempel
    • være familiens, hele nasjonens stolthet

snille

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt snilli ‘klokskap’

Betydning og bruk

Eksempel
  • menneskelig snille;
  • utføre noe med smak og snille

selvtillit, sjøltillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tillit til egen evne og dyktighet
Eksempel
  • ha en grenseløs selvtillit

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk egentlig ‘kunnskap om ruten’

Betydning og bruk

  1. ferdighet, dyktighet oppnådd ved øvelse
  2. ytre, mekanisk ferdighet
    Eksempel
    • arbeidet er blitt ren rutine
  3. arbeidsordning, vanlig tjenestegang
    Eksempel
    • rutinen var å sove i seks timer og arbeide i seks

format

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lite format;
    • nyutgivelsen av boka er i samme format som førsteutgaven
  2. (stort) omfang, dimensjon
    Eksempel
    • en forfatter av format;
    • et album av virkelig format;
    • det er stort format over feiringen
  3. ordning av digitale data, særlig om struktur for lagring og framvisning av data
    Eksempel
    • konvertere filer mellom ulike formater

forestilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Vorstellung

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en god forestilling;
    • forestillingen begynner klokka 20
  2. Eksempel
    • danne seg forestillinger om noe;
    • gjøre seg overdrevne forestillinger om sin egen dyktighet;
    • jeg har ingen klare forestillinger om hvordan det skal være

finesse

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘finhet’

Betydning og bruk

detalj som krever spesiell innsikt eller dyktighet;
fin nyanse;
fint håndlag
Eksempel
  • dette krever finesse;
  • tekniske finesser;
  • det er noen finesser med denne maskinen

ferdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ferdig med gammel betydning ‘dyktig til’

Betydning og bruk

(oppøvd) egenskap til å gjøre noe;
dyktighet, øvelse, evne
Eksempel
  • mestre en ny ferdighet;
  • ferdigheter elevene skal lære seg;
  • han viste sine ferdigheter som tryllekunstner

eksellere

verb

Opphav

fra latin ‘rage fram, opp’

Betydning og bruk

utmerke seg;
vise dyktighet
Eksempel
  • eksellere på sang og piano

dugleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • lærlingene skal utvikle dugleik

Nynorskordboka 0 oppslagsord