Bokmålsordboka
rutine
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rutine | rutinen | rutiner | rutinene |
Opphav
fra fransk egentlig ‘kunnskap om ruten’Betydning og bruk
- ferdighet, dyktighet oppnådd ved øvelse
- ytre, mekanisk ferdighet
Eksempel
- arbeidet er blitt ren rutine
- arbeidsordning, vanlig tjenestegang
Eksempel
- rutinen var å sove i seks timer og arbeide i seks