Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
258 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

kordel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, diminutiv av ‘streng’

Betydning og bruk

tått (1) av flere kabelgarn som er tvunnet sammen
Eksempel
  • vanlig tauverk har tre eller fire kordeler
Artikkelside

hekle 3

verb

Opphav

av tysk häkeln, avledning av Haken ‘hake’; av middelhøytysk häkel, diminutiv av hake

Betydning og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) sammenhengende maskerekker av tråd
Eksempel
  • hekle duker og sengetepper;
  • jeg har heklet et par grytekluter
Artikkelside

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside

musling

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin musculus, diminutiv av eldre dansk mussel; jamfør muskel

Betydning og bruk

bløtdyr av klassen Bivalvia med kropp som er dekket av to skall;
Artikkelside

mandolin

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , diminutiv av mandola ‘slags strengeinstrument’

Betydning og bruk

strengeinstrument med fire par strenger som en spiller på med plekter
Artikkelside

majuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin maiusculus ‘litt større’, diminutiv av maior ‘større’

Betydning og bruk

stor bokstav;
motsatt minuskel
Artikkelside

kaskett, kasjett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk casquette, diminutiv av casque ‘hjelm’

Betydning og bruk

om eldre forhold: hodeplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue
Artikkelside

toalett

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk diminutiv av toile ‘lerret, duk (på toalettbord)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå på toalettet
  2. rom der en kan stelle seg
  3. Eksempel
    • stort toalett – gallaantrekk

Faste uttrykk

  • gjøre toalett
    vaske, stelle, kle seg
Artikkelside

matrikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin matricula ‘liste’; av latin , diminutiv av matrix ‘livmor, grunnstamme’

Betydning og bruk

offentlig register (1) over fast eiendom
Artikkelside

matjessild

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter nederlandsk maatjesharing, opprinnelig ‘jomfrusild’, maatjes- diminutiv av maagd ‘jente, jomfru’

Betydning og bruk

en slags lettsaltet, fet spekesild
Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

koppul

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av kamp (2

Tyding og bruk

liten rundvoren stein (særleg i åker)
Artikkelside

kordel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, diminutiv av ‘streng’

Tyding og bruk

tått (1) av fleire kabelgarn som er tvinna saman
Døme
  • vanleg tauverk har tre eller fire kordelar
Artikkelside

hekel

substantiv hankjønn

Opphav

av færøysk hekil, av shetlandsk hekel, hegel ‘tange på kniv’, av islandsk haki ‘det ytste på noko’; i tyding 2 truleg diminutiv av hake (3

Tyding og bruk

  2. høg, grann kar;
    langt menneske med dårleg kropshaldning
Artikkelside

hekle 3

hekla

verb

Opphav

av tysk häkeln, avleiing av Haken ‘hake’; av mellomhøgtysk häkel, diminutiv av hake

Tyding og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) samanhengande maskerekkjer av tråd
Døme
  • sitje og hekle;
  • eg heklar eit sengeteppe
Artikkelside

musling

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin musculus, diminutiv av eldre dansk mussel; jamfør muskel

Tyding og bruk

blautdyr av klassa Bivalvia med kropp som er dekt av to skal;
Artikkelside

mandolin

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , diminutiv av mandola ‘slags strengeinstrument’

Tyding og bruk

strengeinstrument med oftast fire par strenger som ein spelar på med plekter
Artikkelside

majuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin maiusculus ‘litt større’, diminutiv av maior ‘større’

Tyding og bruk

stor bokstav;
motsett minuskel
Artikkelside

kaskett, kasjett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk casquette, diminutiv av casque ‘hjelm’

Tyding og bruk

om eldre forhold: hovudplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue
Artikkelside

lykle

substantiv hokjønn

Opphav

truleg diminutiv av lokk (2; samanheng med lykel

Tyding og bruk

særleg hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen
Artikkelside

minkingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 4 av 14