Artikkelside

Nynorskordboka

lykle

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei lyklelyklalyklerlyklene

Opphav

truleg diminutiv av lokk (2; samanheng med lykel

Tyding og bruk

særleg hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen