Artikkelside

Bokmålsordboka

kordel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kordelkordelenkordelerkordelene

Opphav

fra latin, diminutiv av ‘streng’

Betydning og bruk

tått (1) av flere kabelgarn som er tvunnet sammen
Eksempel
  • vanlig tauverk har tre eller fire kordeler