Bokmålsordboka
kaskett, kasjett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kasjett | kasjetten | kasjetter | kasjettene |
| en kaskett | kasketten | kasketter | kaskettene |
Opphav
av fransk casquette, diminutiv av casque ‘hjelm’Betydning og bruk
om eldre forhold: hodeplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue