Nynorskordboka
kaskett, kasjett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kasjett | kasjetten | kasjettar | kasjettane |
| ein kaskett | kasketten | kaskettar | kaskettane |
Opphav
av fransk casquette, diminutiv av casque ‘hjelm’Tyding og bruk
om eldre forhold: hovudplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue