Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
111 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
smakebit
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten bit av noe for å prøve smaken
;
liten prøve på noe
Artikkelside
salamitaktikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å sikre seg
eller
gjennomføre noe bit for bit
Artikkelside
glassbrott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
brott
(
1
I)
Betydning og bruk
bit istykkerslått glass
;
skår
(
4
IV
, 1)
Artikkelside
del
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
de(i)l
Betydning og bruk
avgrenset
stykke
(
1
I
, 1)
av en helhet
;
bit
(
2
II
, 2)
,
element
(3)
,
komponent
Eksempel
mangle en del
;
sette inn nye deler
;
bilen består av mange deler
som etterledd i ord som
bestanddel
reservedel
setningsdel
delmengde av en helhet
Eksempel
alle deler av befolkningen
;
i første del av programmet
;
store deler av året
;
det var en del av avtalen
som etterledd i ord som
landsdel
verdensdel
mulig alternativ
Eksempel
jeg vil ikke anbefale noen av delene
;
begge deler er riktig
det å ha eierskap i eller være med på
;
andel
,
part
(2)
,
lodd
(
1
I
, 1)
Eksempel
ta del i feiringen
;
ha del i foreldreansvaret
;
få sin del av arven
;
også barna kan ta del i arbeidet
Faste uttrykk
bli noen til del
bli gitt til noen
;
falle i noens
lodd
(
1
I)
oppmerksomheten som ble henne til del
;
kritikkene som har blitt dem til del
en del
nokså mange eller mye
i en del tilfeller
;
dette medfører en del arbeid
;
det kom en del mennesker
;
han var en del skadet i fjor
for all del
mer enn noe annet
;
framfor alt
husk for all del å drikke nok vann!
for den del
for den saks skyld
;
i og for seg
eller noe annet for den del
;
det holder med en kopp kaffe for den del
for noens del
etter noens ønske eller preferanse
for min del vil jeg si meg enig
;
direktøren synes for sin del at det var en god idé
;
for hans del passer det bra
for noen eller noe
;
på grunn av
sesongen var over for hans del
;
det blir for dyrt for vår del
;
vi gjør ikke dette for pengenes del
i alle deler
på alle måter
det er i alle deler en sørgelig historie
til dels
til en viss grad
;
delvis
det var meldt opphold og til dels pent vær
Artikkelside
bryte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brjóta
Betydning og bruk
få til å briste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite løs
;
knekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
bryte en bit av brødet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilvirke
Eksempel
bryte
malm
;
bryte jord
om sjø: komme som
brenninger
(
2
II)
Eksempel
bølgene
bryter
mot land
;
sjøen brøt over skjærene
dempe
(1)
;
svekke
Eksempel
moloen
bryter
bølgene
drive med
bryting
(3)
Eksempel
han skal bryte i 85-kilosklassen
få til å avvike fra noe
Eksempel
linsen
bryter
lysstrålene
få noe til å stanse
;
gjøre slutt på noe
Eksempel
bryte
med det bestående
;
bryte
tausheten
;
bryte
en telefonsamtale
;
favoritten brøt løpet
la være å oppfylle eller etterkomme
Eksempel
bryte
helgefreden
;
bryte
et løfte
;
bryte
loven
;
bryte
en avtale
;
hun har brutt en regel
løse
(5)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Eksempel
bryte koden
Faste uttrykk
bryte av
knekke eller brekke av
bryte av en kvist
avbryte
TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
bryte fram
komme til syne
dagen var i ferd med å bryte fram
bryte gjennom
komme fram
;
bli synlig
sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
slå igjennom
;
bli berømt
han brøt gjennom med særegne sanger
bryte håndbak
styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
bryte inn
avbryte
hun brøt inn i samtalen
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
;
krigen brøt løs 4. april 1940
bryte med
se bort fra
;
ignorere
bryte med god forvaltningspraksis
slutte å ha forbindelse med noe eller noen
;
avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
han valgte å bryte med gjengmiljøet
bryte ned
rive over ende
de hadde brutt ned gjerdet
løse opp
bryte ned fett
svekke, ødelegge
bryte ned motstanden
bryte opp
åpne med makt
bryte opp en dør
dra av sted
han brøt opp fra hjembygda
bryte over tvert
brått avslutte noe og dra
han brøt over tvert med familien
bryte på
snakke (et språk) med aksent
han brøt på amerikansk
bryte sammen
gå i stykker
;
briste
tribunen brøt sammen under vekten
uttrykke sterke følelser
hun brøt sammen i latter
bli avbrutt
forhandlingen har brutt sammen
;
all kommunikasjon brøt sammen under uværet
bryte seg fram
trenge seg fram med makt
bryte seg fram i det politiske landskapet
bryte seg gjennom
trenge gjennom
bryte seg gjennom politisperringer
bryte seg inn
ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås
eller lignende
bryte seg inn i leiligheten
bryte ut
gi uttrykk for følelser
de brøt ut i latter
bli synlig
;
gjøre seg gjeldende
eksemen bryter ut
;
det brøt ut streik
komme seg ut av
bryte ut av ekteskapet
Artikkelside
brødbit
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bit av brød
Eksempel
ikke ha
brødbiten
i huset
Artikkelside
bitt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bit
Betydning og bruk
det at fisk biter
Eksempel
det er godt
bitt
i dag
sår etter å ha blitt bitt
Eksempel
et stygt
bitt
på armen
som etterledd i ord som
hundebitt
ormebitt
over- og undertennenes stilling i forhold til hverandre når munnen er lukket
Eksempel
regulere et skjevt
bitt
som etterledd i ord som
overbitt
underbitt
Artikkelside
bitevis
adverb
Opphav
av
bit
(
2
II)
og
-vis
Betydning og bruk
stykkevis
Artikkelside
bete
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
biti
;
av
bite
Betydning og bruk
bit
(
2
II)
,
munnfull
Eksempel
en bete av brødskiva
tverrbjelke som går fra den ene langveggen til den andre (i laftehus)
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
bite seg fast
Tyding og bruk
setje seg fast
;
bli verande
;
Sjå:
bite
Døme
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
Artikkelside
bit for bit
Tyding og bruk
den eine delen etter den andre
;
stykke for stykke
;
Sjå:
bit
Døme
området blir bygd ut bit for bit
Artikkelside
bite på
Tyding og bruk
Sjå:
bite
la seg narre
;
tru på
Døme
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
Døme
alderen bit ikkje på han
Artikkelside
hugbit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bit
(
3
III)
Tyding og bruk
kvalmeanfall (med væsketilstrøyming i munnen)
;
oppstøyt
;
halsbrann
Artikkelside
hundebit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bit
(
3
III
, 4)
av hund
Døme
han fekk eit djupt hundebit i låret
Artikkelside
gnett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gnette
Tyding og bruk
ørlita flytting
;
liten bit
Døme
ein gnett framover
gnest
,
knepp
,
knett
Døme
eg høyrde ikkje ein gnett
Artikkelside
gnute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
lite grann, liten bit, smule
Døme
ikkje ei gnute
Artikkelside
granatsplint
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bit,
splint
(
1
I
, 1)
frå detonert
granat
(3)
Døme
arr frå ein granatsplint
Artikkelside
gryn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjón
;
samanheng
med
grjot
og
grus
(
1
I)
,
opphavleg
‘noko knust’
Tyding og bruk
(grovknust
eller
pressa) korn utan skal
Døme
koke graut av gryn
som etterledd i ord som
bygg-gryn
havregryn
semulegryn
kornliknande partikkel
liten bit
;
grann
(
1
I)
Døme
kvart eit gryn
;
ikkje eit gryn
lite barn
Døme
dette vesle grynet
pengar
Døme
ha mykje gryn
;
bruke opp gryna
Artikkelside
gebiss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
opphavleg
‘det som ein bit med’
;
samanheng
med
bite
Tyding og bruk
kunstig tannsett
;
laustenner
Døme
setje inn gebisset
i slang: naturlege tenner
Døme
pusse gebisset
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100