Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
72 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
villig vekk
Betydning og bruk
(skje, fortelle) i ett sett, stadig
;
Se:
villig
Artikkelside
hjelpsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
villig til å hjelpe,
tjenestevillig
Eksempel
være snill og
hjelpsom
Artikkelside
gi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gefa
Betydning og bruk
la få, (over)rekke, levere
Eksempel
gi noen avisen
;
gi gjenlyd
;
gi tapt
;
gi noen skylden for noe
;
gi noen juling
;
gi noen bank
;
gi en anledning til noe
;
gi eksempel
;
gi svar
;
gi lov
;
gi samtykke
;
gi hjelp
;
gi gass
;
gi akt
;
gi tål
;
gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
Gud gi det var sant!
mate
(1)
,
fore
(
2
II
, 1)
Eksempel
gi dyra mat
la få som gave
;
skjenke
(3)
,
donere
Eksempel
gi penger
;
gi gaver
;
gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe
;
ofre
Eksempel
gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
gi en konsert
;
gi en middag
;
gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
det gis ingen annen forklaring
;
det gas ingen annen mulighet
kaste av seg
;
yte, prestere
;
skaffe
;
produsere
Eksempel
gi resultater
;
gi liten avkastning
;
jorda gir lite av seg
;
det gir meg ingenting
;
gi av seg selv
betale
(1)
Eksempel
hva gav du for bildet?
jeg skulle gitt mye for å vite det
Faste uttrykk
gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet
;
gi blanke blaffen i vedtaket
;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme
(
2
II)
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården
;
gi fra seg pengene
;
gi fra seg makten
;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
opplyse om
;
offentliggjøre
gi opp navn og adresse
;
gi opp inntekten fra det siste året
slutte å kjempe, resignere; bryte
;
jamfør
oppgi
gi opp håpet
gi seg av sted
begynne å fare
eller
gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare
eller
gå
gi seg over
overgi seg; bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt
;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi seg
avta i styrke
;
gå over
kulda har gitt seg
;
stormen har gitt seg
;
sykdommen har gitt seg
gi etter
(2)
;
bøye seg
hun måtte gi seg på det
slutte
(7)
nå får du gi deg for i dag
;
gi deg med det tullet
gi ut
dele
gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet
;
publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille
;
tie
(1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt
;
se ned på (noen)
Artikkelside
gjenkjøpsverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sum som et forsikringsselskap er villig til å betale tilbake for en livsforsikring før forfallstidens utløp
Artikkelside
arbeidsvillig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er
villig
(1)
til å arbeide
Eksempel
arbeidsvillig ungdom
Artikkelside
behjelpelig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
bejelˊpeli
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
villig til å hjelpe
;
hjelpsom
Eksempel
et hotell med hyggelig og behjelpelig personale
Faste uttrykk
være behjelpelig med
være til hjelp med
være behjelpelig med å finne en løsning på problemet
;
være behjelpelig med informasjon
Artikkelside
sjøloppofrende
,
selvoppofrende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som villig ofrer egen tid, krefter
og lignende
for andre
Artikkelside
ærbødig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
erbödich
‘villig’
;
beslektet
med
tysk
erbieten
‘tilby’,
betydning
påvirket av
ære
og
tysk
ehr
(
er
)
bietig
‘ærbødig’
Betydning og bruk
som viser stor aktelse
eller
respekt
i
superlativ
eller
med personlig
pronomen
til å undertegne brev:
Ærbødigst NN
eller
Deres ærbødige NN
Artikkelside
-villig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er villig til det som forleddet nevner, i ord som
løpsvillig, risikovillig
i ord som
Eksempel
smørevillig, startvillig
–
lett å smøre, starte
Artikkelside
vilje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vili
;
beslektet
med
ville
(
2
II)
Betydning og bruk
evne til bevisst handling
eller
atferd
Eksempel
ha sterk, svak
vilje
;
har mennesket en fri
vilje
?
viljen
til å overleve
;
løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på
viljen
ønske
(
1
I)
;
befaling
Eksempel
gjøre mot Guds
vilje
;
få
viljen
sin
;
trumfe
viljen
sin igjennom
;
arvingene var spent på hennes siste
vilje
–
testamentet
hensikt
,
forsett
Eksempel
gjøre noe med (vitende og)
vilje
;
jeg gjorde det ikke med
vilje
;
det kan jeg ikke med min beste
vilje
forstå
det å være villig
Eksempel
innsats
vilje
, offer
vilje
, samarbeids
vilje
;
vise
vilje
til samarbeid
;
det er ikke evnene, men
viljen
det skorter på
Artikkelside
Nynorskordboka
37
oppslagsord
verktøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
(spesialisert) (hand)reiskap
Døme
verktøy
på sløydsalen
til dømes
hobbyverktøy
spesialverktøy
i
overført tyding
: person som let seg bruke av andre
Døme
han var eit villig
verktøy
i hendene på diktatoren
Artikkelside
ærbødig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
erbödich
‘villig’
Tyding og bruk
respektfull,
audmjuk
,
vyrdnadsfull
,
vyrdsam
Artikkelside
vilje
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vili
;
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
ha sterk, veik vilje
;
viljen til å overleve
i
idrett
:
siste runden gjekk berre på viljen
påbod
,
krav
(
1
I)
;
ynske
(
1
I)
,
lyst
,
hug
(
1
I)
Døme
gjere mot Guds vilje
;
få viljen sin
–
få det som ein vil
;
gjere til viljes
–
føye (nokon)
;
setje viljen sin igjennom
;
arvingane var spente på siste viljen hans
–
dvs testamentet
forsett
(
1
I)
,
føremål
;
overlegg
Døme
gjere noko med (vitende og) vilje
det å vere villig
Døme
innsatsvilje
;
offervilje
;
ha vilje til samarbeid
;
det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside
visken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
viske
Tyding og bruk
villig
;
kvikk og lett
litt byrg,
viktig
(2)
Artikkelside
viljugskap
,
villigskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere villig
Artikkelside
vekk
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på veg’
Tyding og bruk
bort
,
unna
Døme
kom deg vekk!
få vekk bilane frå bustadområda
;
boka kom vekk under flytting
i
uttrykk
Døme
fort, stadig, villig vekk
–
i eitt sett, titt og jamt, titt og ofte
;
snakk vekk!
–
tal i veg!
borte
,
vekke
(
2
II)
Døme
pengane er vekk!
vere vekk frå arbeidet
;
heilt vekk i kvarandre
–
blindt forelska
Artikkelside
vedde
vedda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðja
;
av
vedd
Tyding og bruk
gjere veddemål
;
våge
(
2
II
, 4)
Døme
vedde med ein om noko
;
vedde (100 kr) på at ein har rett
Faste uttrykk
vedde ti mot ein
seie seg villig til å betale motparten
til dømes
ti kroner dersom ein tek feil, mot å få ei krone dersom ein har rett
Artikkelside
uvillig
,
uviljug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje villig
;
som ikkje vil, som set seg imot
;
motvillig
Døme
vere
uviljug
til å ta vervet
;
han gjorde det
uviljug
–
motvillig, utan å ha lyst
Artikkelside
uspara
,
uspart
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
brukt,
bortkasta
Døme
det er (ikkje)
uspara
å prøve
villig
Døme
vere
uspara
på å gjere noko
–
gjere noko gladeleg
Artikkelside
tverr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þverr
Tyding og bruk
som er nokså vinkelrett (i enden)
Døme
båten er tverr bak og spiss framme
;
den tverre enden på blyanten
som snur
eller
går nokså vinkelrett til sides
;
krapp
Døme
ein tverr strek
–
jamfør
tverrstrek
;
ein tverr sving
som er på tverke
;
ulagleg
,
bakvend
Døme
det går på det tverre
–
på tverke
;
ikkje kome av tverre staden
–
ikkje av flekken
brå
(
2
II)
,
plutseleg
Døme
ei tverr vending
–
jamfør
tvert
(2)
uvillig
,
egen
, vrang(villig),
gretten
Døme
vere tverr og vrang å ha med å gjere
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100