Bokmålsordboka
skjenke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skjenke | skjenker | skjenka | har skjenka | skjenk! |
skjenket | har skjenket | |||
skjenkte | har skjenkt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skjenka + substantiv | skjenka + substantiv | den/det skjenka + substantiv | skjenka + substantiv | skjenkende |
skjenket + substantiv | skjenket + substantiv | den/det skjenkede + substantiv | skjenkede + substantiv | |
den/det skjenkete + substantiv | skjenkete + substantiv | |||
skjenkt + substantiv | skjenkt + substantiv | den/det skjenkte + substantiv | skjenkte + substantiv |
Opphav
norrønt skenkjaBetydning og bruk
- helle opp i kopp eller glass
Eksempel
- skjenke i te;
- hun skjenket kaffe
- servere alkoholholdig drikk
Eksempel
- ha tillatelse til å skjenke alkohol;
- skjenke noen full;
- jeg ble skjenket to stive drammer
- forære, gi
Eksempel
- skjenke noen en gave
Eksempel
- ikke skjenke det en tanke