Bokmålsordboka
befaling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en befaling | befalingen | befalinger | befalingene |
| hunkjønn | ei/en befaling | befalinga | ||
Uttale
befaˊlingBetydning og bruk
det å befale (1);
Eksempel
- gjøre noe på noens befaling
- som etterledd i ord som
- dåpsbefaling
- misjonsbefaling