Bokmålsordboka
ordre
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ordre | ordren | ordrer | ordrene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som ordenBetydning og bruk
Faste uttrykk
- i ordre(vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
- stående ordreordre som gjelder hele tiden
- til egen ordre(sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv