Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Nynorskordboka 31 oppslagsord

tvisyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør norrønt tvísýni ‘tvil, uvisse’

Tyding og bruk

  1. det å sjå ting dobbelt;
  2. evne eller hang til å sjå ei sak frå to sider;
    kløyvd eller nyansert oppfatning
    Døme
    • tvisynet i framstillinga;
    • Vinjes tvisyn

tvilsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det er (ikkje) tvilsmål om kva som er rett;
  • få, skape tvilsmål i saka

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  1. uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rettheilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til sideovertyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  2. i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra i tvil
    tvile på (noko)

tviksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere tviksam;

tvik

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tvike

Tyding og bruk

Døme
  • kome, vere i el. på tvik om noko

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøvereg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru detdet skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje trudet kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sintdu store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem?eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru?jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe husetjamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gudjamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge

svitte 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ujamn, svingande rørsle;
    Døme
    • vere i eit svitte

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Tyding og bruk

  1. tilfelle, (heldig) treff
    Døme
    • det var reine slumpen at eg fann det att
  2. (god) del;
    Døme
    • tene ein (god) slump pengar
  3. Døme
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpane

Faste uttrykk

  • på slump
    på det uvisse, på måfå

skruppel

substantiv hankjønn

Opphav

latin scrupulus, eigenleg ‘liten, kvass stein’

Tyding og bruk

gnagande tvil, uvisse;
Døme
  • få, ha skruplar;
  • vere utan skruplar

skarve 2

skarva

verb

Opphav

av skarv (5

Tyding og bruk

  1. felle i hop
  2. leve på det uvisse;
    vere sjukleg