Nynorskordboka
skruppel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skruppel | skruppelen | skruplar | skruplane |
Opphav
latin scrupulus, eigenleg ‘liten, kvass stein’Tyding og bruk
gnagande tvil, uvisse;
Døme
- få, ha skruplar;
- vere utan skruplar