Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
190 treff
Bokmålsordboka
93
oppslagsord
nei
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nei
(
2
II)
Betydning og bruk
nektende svar
;
avslag
(2)
Eksempel
svare
nei
;
vi kan ikke få mer enn et
nei
Faste uttrykk
ikke ta et nei for et nei
ikke godta et avslag
Artikkelside
mynt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mynt
,
gjennom
gammelengelsk
og
lavtysk
;
fra
latin
moneta
‘mynt(verksted)'
Betydning og bruk
stemplet metallstykke som brukes til betaling
Eksempel
samle på
mynter
;
prege
mynt
som etterledd i ord som
femkronemynt
kobbermynt
side av en mynt som viser verdien
;
motsatt
krone
(
1
I
, 11)
valuta
;
penge
,
kontant
(
1
I)
Eksempel
gangbar
mynt
;
betale med klingende
mynt
;
mynt
, mål og vekt
;
utenlandsk
mynt
sted der det blir laget mynter
Faste uttrykk
gi igjen med samme mynt
gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv
;
gi svar på tiltale
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
slå mynt på
tjene på
eller
ha fordel av noe
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
svare med samme mynt
svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv
;
gi svar på tiltale
Artikkelside
svare med samme mynt
Betydning og bruk
svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv
;
gi svar på tiltale
;
Se:
mynt
Artikkelside
hoderisting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å riste på hodet
Eksempel
svare med en
hoderisting
Artikkelside
håpe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hopen
Betydning og bruk
ha
håp
(1)
eller forventning om noe
Eksempel
håpe
på godt vær
;
håpe på bedre tider
;
de håper at behandlingen vil fungere
;
jeg håpte at han ville svare på meldingen
;
jeg både
håper
og tror at planen vil lykkes
Artikkelside
korrespondere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
fra
middelalderlatin
correspondere
,
av
latin
con-
og
respondere
‘svare’
;
jamfør
ko-
Betydning og bruk
brevveksle
Eksempel
de
korresponderte
med slektninger i utlandet
om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
Eksempel
bussen
korresponderer
med ferja
stemme overens
;
samsvare
Eksempel
dette
korresponderer
dårlig med dine tidligere løfter
Faste uttrykk
korresponderende medlem
medlem uten fulle rettigheter
Artikkelside
spetakkel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
latin
spectaculum
‘syn, skuespill’
Betydning og bruk
støy,
bråk
(
2
II)
, leven
Eksempel
et svare
spetakkel
;
lage
spetakkel
underlig syn
eller
framtoning
Eksempel
gå der som et annet
spetakkel
Artikkelside
legge ordene i munnen på noen
Betydning og bruk
påvirke noen til å svare slik en ønsker
;
Se:
munn
,
ord
Artikkelside
nebbete
,
nebbet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvass til å svare
;
nesevis, frekk
Eksempel
en
nebbete
unge
brukt som adverb:
svare
nebbete
Artikkelside
kompetent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
competere
‘treffe sammen, svare til’
Betydning og bruk
som har nødvendige kvalifikasjoner
;
tilstrekkelig dyktig
Eksempel
bli kjent
kompetent
til en stilling
;
jeg er ikke
kompetent
til å uttale meg om saken
som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
korrespondere
korrespondera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
frå
mellomalderlatin
correspondere
,
av
latin
con-
og
respondere
‘svare’
;
jamfør
ko-
Tyding og bruk
brevveksle
Døme
dei korresponderte med folk frå heile landet
om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
Døme
bussen korresponderer med ferja
svare til kvarandre
;
samsvare
Døme
dette korresponderer dårleg med det du sa i går
Faste uttrykk
korresponderande medlem
medlem utan fulle rettar
Artikkelside
objektiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
objekt
Tyding og bruk
allmenngyldig
;
sakleg, upartisk
;
motsett
subjektiv
Døme
ei objektiv framstilling
brukt som adverb:
det er vanskeleg å svare deg objektivt
Artikkelside
leggje orda i munnen på nokon
Tyding og bruk
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
;
Sjå:
munn
,
ord
Artikkelside
nebbete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kvass til å svare
;
nasevis, frekk
Døme
ein nebbete unge
brukt som adverb:
svare
nebbete
Artikkelside
kompetent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
competere
‘treffe saman, svare til’
Tyding og bruk
som har naudsynte kvalifikasjonar
;
dyktig
(1)
;
før
(
1
I
, 1)
Døme
skaffe ein kompetent person
som har rett til å gjere noko i kraft av stillinga si
Artikkelside
ekvivalere
ekvivalera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
aequivalere
‘ha same verdi’,
jamfør
ekvi-
Tyding og bruk
gjelde likt med, ha same verdi som, svare til eller vege opp
Døme
ekvivalere ei utdanning
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
bere seg
Tyding og bruk
Sjå:
bere
jamre, klage seg (for noko)
Døme
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
Døme
forretninga ber seg godt
Artikkelside
fart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vart
,
samanheng
med
fare
(
2
II)
;
same opphav som
ferd
Tyding og bruk
hastigheit noko eller nokon flyttar seg i
;
hurtigheit
Døme
farten på bilen
;
farten aukar
;
ha god fart
;
setje opp farten
det at noko eller nokon er i rørsle
;
gang
Døme
toget er i fart
;
ta fart og hoppe
;
eg er i farten!
ferdsel, reise, tur, trafikk
som etterledd i ord som
fraktfart
gjennomfart
langfart
luftfart
skipsfart
høgt tempo
;
fres, driv, hast, liv
Døme
få fart på noko
;
ei jente med fart i
;
ikkje kunne svare i farten
;
ho kom seg ut i ein viss fart
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
i full fart
fort
;
hurtig
bilen kom i full fart
;
gjere noko i full fart
stå på farten
skulle til å fare
vere på farten
vere på reise
når du er på farten, er lydbok flott
vere i aktivitet
han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside
freiste
freista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
freista
Tyding og bruk
gå i gang med noko i vona om å greie det
Døme
du får freiste på nytt
;
freiste å gjere noko
;
freiste å få i stand noko
prøve ut
;
ta i bruk
Døme
freiste alle utvegar
;
freiste noko nytt
;
ut og freiste fisken
bli utsett for
;
få oppleve
Døme
freiste mykje vondt i livet
setje på prøve
;
lokke til synd
;
villeie
Døme
djevelen freista Jesus
verke tiltalande på
;
gje lyst til
;
lokke, eggje, påverke
Døme
maten freistar meg ikkje
;
freiste nokon med pengar
;
la seg freiste til å bli med
;
eg er freista til å svare
røyne hardt på
;
presse
Døme
børa freista han hardt
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
freiste seg
prøve seg
freiste seg med fusk
;
ho freista seg på fransk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100