Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

smeltelig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg smelte
Eksempel
  • et lett smeltelig metall

smeltedigel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ildfast digel til å smelte metaller i

Faste uttrykk

  • komme i smeltedigelen
    også: forandres, omformes helt

smeltbar

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg smelte
Eksempel
  • smeltbart metall

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk smalto ‘mørtel, emalje’; germansk lånord beslektet med smelte

Betydning og bruk

koboltglass som i pulverisert form brukes som blåfarge i glass, emalje, keramisk glasur og dekor

fordøye

verb

Opphav

fra lavtysk ‘få til å smelte, tine’, av for- (2; beslektet med

Betydning og bruk

  1. bearbeide mat i magesekken og tarmene slik at den kan nyttes i kroppen;
  2. i overført betydning: ta imot, forstå
    Eksempel
    • jeg har ikke fordøyd stoffet ennå

digel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt digull; trolig påvirket av latin tegula ‘lærpotte’

Betydning og bruk

kar til å smelte metall i;
jamfør smeltedigel

bråne

verb

Opphav

norrønt bráðna; beslektet med bre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • snøen bråner

bre 2

verb

Opphav

norrønt bræða

Betydning og bruk

  1. smøre med bek eller tjære;
    Eksempel
    • bre båten
  2. Eksempel
    • bre smør i kjelen

assimilere

verb

Uttale

asimileˊre

Opphav

fra latin ‘gjøre lik’, av ad ‘til’ og simulus ‘lik’

Betydning og bruk

  1. gjøre helt eller delvis lik;
    smelte sammen
    Eksempel
    • de tilflyttede ble fort assimilert i bygdesamfunnet
  2. ta opp og gjøre til en homogen del av seg selv
    Eksempel
    • assimilere fremmede kulturelementer
  3. i fysiologi: (ta eller suge opp i seg og) omdanne næringsstoffer til en del av organismen
    Eksempel
    • plantene assimilerer karbondioksid

Nynorskordboka 39 oppslagsord

tåne

tåna

verb

Opphav

norrønt þána; av (2

Tyding og bruk

  1. bli snøberr
    Døme
    • marka tånar
  2. Døme
    • snøen tånar

 2, tøye 1

tøya

verb

Opphav

norrønt þeyja; samanheng med (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen tøyar;
    • det tøyar fort i sola
    • i perfektum partisipp:
      • tøya veg
  2. bli meir livleg og omgjengeleg
    Døme
    • han tøya opp utetter i selskapet

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

  1. transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform;
    Døme
    • tine isen
    • med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
      • tine frosne røyr
    • med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
      • tine (opp) frose kjøt
  2. intransitivt, særleg om snø, is: gå over i væskeform;
    Døme
    • isen tiner snart;
    • sola får snøen til å tine
    • om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
      • det frosne kjøtet tinte litt om senn
    • om person:
      • tine opptø opp

sypike

substantiv hokjønn

Opphav

av bokmål pike

Tyding og bruk

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

  1. få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
    Døme
    • sveise saman jernplater
    • binde saman plast, vinyl og liknande ved smelting
      • sveise golvbelegg
  2. Døme
    • okkupasjonen sveiste folk saman

smult

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med smelte (3

Tyding og bruk

smelta svinefeitt som blir brukt til matlaging og såpeproduksjon
Døme
  • koke i smult

smul

adjektiv

Opphav

samanheng med smelte (3

Tyding og bruk

om sjø: roleg, still (2
Døme
  • smul sjø;
  • kome i smult farvatn

smelteverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2

Tyding og bruk

(industri)anlegg der ein vinn ut metall og legeringar med å smelte (3, 1) råstoffet

smelteost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mjuk ost som ein får med å male, smelte og forme om vanleg ost som er tørka, lagerskadd eller umogen

smelteomn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nemning på ulike slag omnar til å smelte metall i
  2. apparat til å framstille eller reinse metall i ved tørr elektrolyse