Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

settskrue

substantiv hankjønn

Opphav

av sette

Betydning og bruk

skrue som holder noe fast, stoppskrue

forsenke

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

senke, bore ned under overflaten av noe
Eksempel
  • forsenke en skrue

fastrustet, fastrusta

adjektiv

Opphav

jamfør ruste (1

Betydning og bruk

rustet fast
Eksempel
  • en fastrustet skrue

Nynorskordboka 32 oppslagsord

tappskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue med tappforma hovud

tapplykel, tappnykel, tappnøkkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skrunøkkel som endar i ein (mangekanta) tapp som høver i ein skrue, røyrplugg eller spuns med eit tilsvarande spor
  2. skrunøkkel med (mangekanta) hol for tappskrue

tangentialskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett skrue på nivellerinstrument;

stilleskrue, stillskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue til å stille (4, 3) inn ein maskin eller eit instrument med

snekke 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

skrue med trapesforma gjenge til å drive eit tannhjul eller skuve ei tannstong;
Døme
  • styresnekke

skrumutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mutter til å skru (2, 1) inn på ein skrue

skruehovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skruegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenga del av ein skrue eller mutter

settskrue

substantiv hankjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

skrue som held noko fast, stoppeskrue

gjenge 2

gjenga

verb

Tyding og bruk

lage gjenge (1, 3) (på)
Døme
  • gjenge opp ein skrue, eit røyr;
  • bolten er (dårleg) gjenga