Bokmålsordboka
forsenke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsenke | forsenker | forsenka | har forsenka | forsenk! |
| forsenket | har forsenket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsenka + substantiv | forsenka + substantiv | den/det forsenka + substantiv | forsenka + substantiv | forsenkende |
| forsenket + substantiv | forsenket + substantiv | den/det forsenkede + substantiv | forsenkede + substantiv | |
| den/det forsenkete + substantiv | forsenkete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; av for- (2Betydning og bruk
senke, bore ned under overflaten av noe
Eksempel
- forsenke en skrue