Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

formsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans (1) for vakker og harmonisk form (1)
Eksempel
  • ha god formsans
Artikkelside

bevendt

adjektiv

Uttale

bevenˊt

Opphav

fra lavtysk; av foreldet bevende ‘anvende’

Faste uttrykk

  • smått bevendt med
    med lite av noe som det hadde vært ønskelig å ha
    • det er smått bevendt med estetisk sans
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

vettskremme

verb

Betydning og bruk

mest i perfektum partisipp: skremme fra vettet, fra sans og samling
Eksempel
  • bli vettskremt av alt bråket;
  • en vettskremt unge
Artikkelside

velutviklet, velutvikla

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • velutviklede muskler;
  • ha en velutviklet sans for humor
Artikkelside

varmesans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans som varme virker på
Artikkelside

underutviklet, underutvikla

adjektiv

Opphav

etter engelsk

Betydning og bruk

(for) dårlig eller lite utviklet
Eksempel
  • fysisk underutviklet;
  • underutviklet sans for humor

Faste uttrykk

  • underutviklede land
    utviklingsland
Artikkelside

umusikalsk

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler sans, øre for musikk
Artikkelside

teft

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þefr; jamfør tev

Betydning og bruk

  1. lukt av (spor etter) dyr eller mennesker
    Eksempel
    • kjenne noe(n) på teften;
    • bikkja fikk teften av elg;
    • miste teften – luktesansen, sporsansen
  2. sans for hva som passer eller er mulig (på et visst tidspunkt)
    Eksempel
    • ha politisk teft – ha evne til å drive politikk
Artikkelside

synestesi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; av syn- og aisthesis ‘fornemmelse’

Betydning og bruk

det at påvirkning av én sans framkaller opplevelser som svarer til en annen sans, for eksempel at en fornemmer både farger og lyd ved hørselspåvirkning
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

humoristisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som syner eller er merkt av humor
    Døme
    • ha humoristisk sans;
    • eit humoristisk stykke
    • brukt som adverb
      • ho prøvde å ta det humoristisk
  2. som kallar på humoren;
    Døme
    • ein humoristisk situasjon;
    • verke humoristisk
Artikkelside

humor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og engelsk; frå latin humor ‘væske’

Tyding og bruk

  1. hang til å oppfatte (og uttrykkje) det morosame i ein situasjon;
    sans for det komiske
    Døme
    • vere totalt utan humor;
    • ho har ein lun humor
  2. ytring, framstilling eller liknande merkt av humoristisk sans;
    komiske drag
    Døme
    • skjøne humoren i stykket;
    • boka er full av grotesk humor

Faste uttrykk

  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
Artikkelside

hygge 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’; jamfør hyggje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vit og hygge
  2. Døme
    • finne hygge
Artikkelside

ans

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av anse

Tyding og bruk

  1. sans, interesse (for);
    Døme
    • gje ans på
  2. Døme
    • miste både ans og sans
Artikkelside

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auge
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auge;
    • ha bumiljøet for auge
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er …
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå høgtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit bevisst forhold til noko
    • brukt som adverb
      • eg prøver bevisst å halde litt igjen
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • den sjuke var veik, men bevisst
  3. med interesse for;

Faste uttrykk

  • vere bevisst på
    vere merksam på og bry seg om
    • folk må vere bevisste på verdien av dette;
    • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
  • vere seg bevisst
    vere klar over
    • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg
Artikkelside

røyndomssans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans (2), forståing for det røynlege
Døme
  • syne god røyndomssans
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

velutvikla

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • velutvikla musklar;
  • ha ein velutvikla sans for humor
Artikkelside

varmesans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans i huda som berre varmen verkar på
Artikkelside
Side 3 av 6