Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

samleie

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam- og leie (3

Betydning og bruk

(det å ligge sammen og ha) kjønnslig omgang

samkjensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sam-

Betydning og bruk

samfølelse

substantiv hankjønn

Opphav

av sam-

Betydning og bruk

følelse av samhørighet, fellesskap
Eksempel
  • samfølelse mellom menneskene

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’, av sam- og IV finne

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.
    Eksempel
    • trossamfunn, kirkesamfunn;
    • de helliges samfunn
    • forening
      • studentsamfunn, Militære samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner osv.)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunn;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • industrisamfunn;
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

sameie

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam-

Betydning og bruk

  1. det at noe eies i fellesskap
  2. noe som eies i fellesskap
    Eksempel
    • skogen her er sameie
    • område som eies i fellesskap
      • Skrautvål sameie

samdrektig

adjektiv

Opphav

av sam- egentlig ‘som bærer noe sammen’; jamfør drektig

Betydning og bruk

Eksempel
  • folkets samdrektige vilje

samband

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i samband med
  2. kontakt, forbindelse (for eksempel mellom militære avdelinger), utveksling av meldinger, ordrer og lignende
    Eksempel
    • Hærens sambandvåpengren i Forsvaret

felles-

i sammensetning

Betydning og bruk

i sammensetninger: sam-

Nynorskordboka 57 oppslagsord

tillitsam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

tenksam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

  1. som syner eller vitnar om ettertanke;
    Døme
    • ha ei tenksam mine
  2. som har evne til å tenkje grundig igjennom ting;
    Døme
    • ein tenksam kar

tenar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Tyding og bruk

  1. person tilsett i større hushald for å varte opp og greie med praktiske gjeremål
    Døme
    • eit herskapleg hus med mange tenarar
  2. mannleg person tilsett i teneste på gard;
  3. person som skal tene (1, 3) nokon;
    Døme
    • ein tenar for folket, landet;
    • Herre, tenaren din høyrer!1. Sam 3,9
  4. datamaskin som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar

takksam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

  1. som kjenner takk
    Døme
    • vere takksam for all hjelpa
  2. som gjev uttrykk for eller vitnar om takk
    Døme
    • eit takksamt augekast

Faste uttrykk

  • eit takksamt publikum
    velvillig (innstilt), positivt

syn-

prefiks

Opphav

gresk ‘med, saman’

Tyding og bruk

med-, sam-, saman-

snakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk snack

Tyding og bruk

  1. det å snakke;
    prat (1, (sam)tale
    • gje seg, kome i snakk med ein;
    • ikkje ville høyre snakk om betaling
    • fare med laust snakk
    • kom ikkje her med snakk

Faste uttrykk

  • vere snakk om
    vere på tale

slumpesam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

som kjem av eit slumpehøve;
Døme
  • ei slumpesam utveljing

si-

prefiks

Opphav

norrønt sí-; samanheng med sam-

Tyding og bruk

  1. støtt, stendig;
    utan opphald, i eitt;
    ni-, til dømes i siregne og sivåt

-semd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv av adjektiv-sam; til dømes i aktsemd, hjelpsemd, lønnsemd og sparsemd

samsegling, samsigling

substantiv hokjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

det at fleire reiarlag samarbeider og held kvar sine skip i ei rute