Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

gravlegge

verb

Betydning og bruk

  1. legge en avdød i graven;
    Eksempel
    • bli gravlagt;
    • han skal gravlegges på onsdag
  2. i overført betydning: skrinlegge (2), glemme
    Eksempel
    • hele saken er gravlagt;
    • gravlegge en plan
Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester og trakterer dem
    Eksempel
    • hotellvert, krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtak:
      • gjøre regning uten vert – glemme, se bort fra viktige ting som senere skaper vansker
  2. huseier;
    person en leier hos
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person, institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. dyr, plante som en snylter lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside

uteglemme, uteglømme

verb

Betydning og bruk

glemme å ta med, ufrivillig utelate
Eksempel
  • en regnskapspost var uteglemt
Artikkelside

uforglemmelig

adjektiv

Opphav

etter tysk unvergesslich; av foreldet forglemme ‘glemme’

Betydning og bruk

som en aldri kan glemme
Eksempel
  • det gjorde et uforglemmelig inntrykk på henne
Artikkelside

telling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å telle
    Eksempel
    • komme ut av tellinga – glemme hvor langt en var kommet i tellinga
  2. i boksing: det at dommeren teller til ti før han avgjør om kampen skal fortsette
    Eksempel
    • ta telling – være passiv mens en lar dommeren telle nesten til ti
    • i overført betydning:
      • hun dunket hodet i skapdøra og gikk ned for full telling
Artikkelside

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på skrømt, på liksom
  • komme til syne
    bli synlig, komme innen synsvidde
  • tape av syne
    miste øyekontakt med (noe)
Artikkelside

sol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sól, beslektet med latin sol; gresk helios

Betydning og bruk

  1. det sentrale legemet i vårt planetsystem
    Eksempel
    • jorden kretser om sola;
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • vi så ikke sola i hele ferien – hadde skyet vær;
    • snu seg med sola – i samme retning som sola tilsynelatende går;
    • når man snakker om sola, så skinner den – sagt når en nylig omtalt dukker opp
    • himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
      • Melkeveiens myriader av soler
    • lysende punkt
      • få en smell så en ser både sol og måne
  2. Eksempel
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • forsvinne som dugg for sol – fordufte raskt og sporløst
  3. blid, strålende jente eller kvinne

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold, framtredende plass
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    (etter Ef 4,26) være snar til å glemme og tilgi
  • intet er nytt under solen
    (Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om å – skynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sent – går for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri – (først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekter – slekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet
Artikkelside

fortrenge

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og trenge

Betydning og bruk

  1. trenge bort, skyve unna
    Eksempel
    • granskog fortrenger andre treslag
  2. trenge ut av bevisstheten eller hukommelsen;
    trenge vekk, glemme (2, 1)
    Eksempel
    • fortrenge ubehagelige tanker;
    • jeg må ha fortrengt det
Artikkelside

forglemme, forglømme

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke å forglemme

Faste uttrykk

  • forglemme seg
    ikke passe på
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 3 av 4