Bokmålsordboka
uteglemme, uteglømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uteglemme | uteglemmer | uteglemte | har uteglemt | uteglem! |
| å uteglømme | uteglømmer | uteglømte | har uteglømt | utegløm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uteglemt + substantiv | uteglemt + substantiv | den/det uteglemte + substantiv | uteglemte + substantiv | uteglemmende |
| uteglømt + substantiv | uteglømt + substantiv | den/det uteglømte + substantiv | uteglømte + substantiv | uteglømmende |
Betydning og bruk
glemme å ta med;
ufrivillig utelate
Eksempel
- en regnskapspost var blitt uteglemt;
- vi må ikke uteglemme de gode resultatene
- brukt som adjektiv:
- uteglemte kostnader